Morgenbladet brukte mye plass i nr. 47 på å presentere den tyske filosofen Jürgen Habermas. Arne Johan Vetlesens artikkel “Offentlighetens filosof” var velskrevet og interessant også for en ikke-fagmann. Men når en kommer til spørsmålene fra 13 norske akademikere, begynner tvilen å melde seg. Evnen til å stille klare og presise spørsmål som det er mulig å besvare på den plassen som blir stilt til rådighet, kan ikke være spesielt velutviklet.
Espen Søbye vil ha svar på om Frankfurterskolen kan bidra til å forstå både dagens problemer i det tyske parlamentet og de sosiale problemene i Frankrike – i tillegg til tre andre uhyre omfattende spørsmål. Cathrine Holst kommer trekkende med både kapitalens styringsrett, arbeidernes rett til medbestemmelse og hvilken rolle fagbevegelsen bør stille i dagens globaliserte økonomi. Ellen-Marie Forsberg peker på at den økende interessen for etikk, parallelt med den økende etiske usikkerheten i pluralistiske samfunn, gir et behov for velbegrunnete responser til kontroversielle samfunnsmessige problemstillinger der moralske prinsipper er i konflikt. Puh! Noen som har hørt om klisjeer og substantivsyke? Dag Østerberg sliter også med sitt spørsmål, og som vi ser er Habermas' svar heller ikke så mye å bli klok av.
Jeg er ganske sikker på at det kan føres lange diskusjoner og arrangeres flere seminarer om hvilke av de lange og til dels motstridende spørsmålene som Habermas egentlig besvarer. Oppslaget viser hvor galt det kan gå når akademikerne i en prosess som dette slippes løs på seg selv.
Viggo Kristiansen
Journalist