Presentasjonen av Judith Butler i siste nummer av Morgenbladet er illustrert med et foto der Butler har iført seg en romslig herredress og et par store herre-sko, slik at hun ser ut som en klovn. På første side forteller avisen oss under stikkordet "kjønnsløs" at Butler mener det ikke finnes en kvinnekropp. Denne feiltolkningen må påpekes, og det er synd å få bekreftet at hele artikkelen gir et dårlig innblikk i et forfatterskap som med god grunn blir ansett som et av de mest intellektuelt inspirerende i verden i dag.
Er det fordi Butler iscenesetter seg som mann at avisen tror at hennes kjønn og hennes kvinnekropp blir dementert? Når bildet dessuten er både maskulint og feminint markert nemlig som en kvinne i mannsklær hvordan kan dette utledes som en mangel av kjønn, og ikke heller som en demonstrasjon av kjønnslig mangfold og spenninger? Hvorfor blir ikke dette lest som en utvidelse og erobring av kjønnet, snarere enn som en fornektelse av det?
Det er fullstendig galt å gi inntrykk av at Butler har eliminert kjønnet i sin tenkning. Det er også galt, slik det påstås i Birgitte Midttuns artikkel, at Butler skulle benekte at det finnes et biologisk kjønn og en kjønnet kropp. Tvert imot understreker hun at det er den kroppen vi blir født med, med dens fysiske attributter og reproduktive egenskaper, som legger premisser for vårt liv som kjønnede mennesker.
Det som er Butlers anliggende, er hva som skjer med den biologiske kroppen, som jo aldri eksisterer i et meningstomt rom, men som alltid allerede er betydningsmessig bestemt idet den kommer til verden. Barnets kjønn er vanligvis lett å fastslå, men i betegnelsene gutt og jente ligger det historiske og kulturelle betydninger som legger ideologiske føringer på hvordan dette menneskets identitet og egenskaper blir forstått og utviklet. Kjønn er en norm som det enkelte menneske blir sosialisert inn i, som det internaliserer, og som det blir verdsatt og bedømt ut ifra.
Det burde være lett å forstå hvorfor Butler konsentrerer seg om det normative og ikke det biologiske, for det er holdninger, konvensjoner og lovverk som bestemmer hvordan det kjønnede menneske blir behandlet følelsesmessig, juridisk og politisk i samfunnet. Når mennesker blir undertrykt på grunn av kjønn og seksuell orientering, så er det denne undertrykkelsen som må avdekkes, analyseres og endres, ikke det biologiske kjønnet. Biologi er utgangspunktet for bestemte sosiale effekter, og det er disse effektene som er både det teoretiske og det politiske anliggendet til Butler.
Butlers viktigste begrep, kjønnsiscenesettelse (“gender performativity”), bidrar etter mitt syn med en nyskapende tilføyelse til aktuelle kjønnsteorier. Det spennende med dette begrepet er at det åpner for mange flere lag av kjønnethet og lar oss forstå at kjønnet ikke er et enkelt merke på kroppen, men noe mer komplekst som hele tiden foregår i kulturen. Det betoner at vi ikke bare blir mentalt formet av rådende ideologier, men også at vi med iscenesettelsen av oss selv produserer kjønn, det være seg bekreftende, parodierende, kritisk eller overskridende.
Unni Langås
Professor i litteraturvitenskap ved Høgskolen i Agder