Debatt

Rumpestuntet fra et annet perspektiv

Shabana Rehmans rumpestunt har ført til reaksjoner blant feminister, akademikere, politikere og minoriteter i Norge. Som Shabana lurer også jeg på hva alt bråket egentlig handler om. Er det ikke utrolig fint at hun har brukt ikke-voldelige virkemidler for å få frem sitt budskap og sitt syn på urettferdigheter i "verden"? Kanskje kunne George W. Bush ha lært av Shabana og spart Afghanistan, Irak og "the coalition of the willing" – uskyldige menneskeliv og billioner av dollar – bare ved å trekke ned buksene og vise Osama bin Laden rumpa si.

Rehmans stunt har ikke bare gjort det norske språket rikere (mullaløftet – la det innlemmes i norske ordbøker), men det har også fått helt vanlige nordmenn til å fundere over symbolikken i det å vise frem rumpa si. Med min britisk-pakistanske, liberal-muslimske bakgrunn forstår jeg hennes budskap og hennes sinne over undertrykkelsen av kvinner verden over. Likevel er det – dessverre – for meg noe som lukter vondt, og jeg kan love at det ikke er rumpa til Shabana. Jeg opplever Rehmans retorikk som kvelende. Den gir meg en vond smak i munnen og et ønske om å skrike nei, nei og atter nei.

Talen hun holdt under filmfestivalen i Haugesund og intervjuet i Dagbladet 22. september tydeliggjør hennes sinne mot muslimske og pakistanske menn som undertrykker og “voldtar selvstendige piker” og kvinner. Det finnes så mye underliggende bitterhet i hennes ensidige kritikk av muslimer at man kan lure på hvor det kommer fra. Er det frustrasjon over egne erfaringer med foreldrenes fordømmende omgangskrets eller det at hun ikke blir fullt ut akseptert av etniske minoriteter i Norge som ligger til grunn for hennes generaliseringer?

I flere intervjuer har hun fornektet sine pakistanske røtter. "Jeg er norsk," hevdet hun i Dagbladet der hun poserte naken, malt i det norske flagget. I andre sammenhenger kaller hun seg verdensborger uten tilknytning verken til Norge eller Pakistan. I et debattinnlegg i Dagbladet (3. september) forsvarer hun seg mot Nina Karin Monsens kritikk slik: "Det kroppen min derimot kjenner både skam og rødme av, er din feige måte å behandle en pakistansk kvinnes rett til kunstnerisk frihet på en scene." Shabana befinner seg midt i kryssilden på grunn av sin utydelige identitet. Hun er som en kameleon.

I sitt debattinnlegg i Morgenbladet 9. september anklager hun mediene og intellektuelle for deres manglende forståelse for rumpestuntet – “de har ingen gyldige grunnlag for å kritisere”, skriver hun. Shabana møter motstand og svarer med å sparke og skrike som en trassig unge. Det er liten forskjell mellom hennes og Krekars reaksjon på å bli løftet i været. Begge to føler seg krenket og misforstått, og begge ønsker å styre hva vi som publikum skal tenke rundt deres handlinger. Men på samme måte som Shabana opplever at rumpestuntet blir misforstått, føler minoritetsgrupper i Norge seg uthengt gjennom komikerens uttalelser i norske medier.

Shabana krever forståelse og aksept, men mangler selv både forståelse for og innsikt i etniske minoriteters situasjon. Hun tråkker på en allerede svak og utsatt gruppe som ikke blir hørt i den norske offentligheten. Shabana forsterker stigmatisering av etniske minoritetsgrupper, samtidig som hun skaper stereotypier. Denne stereotypifiseringen får tragiske konsekvenser for minoritetsgrupper idet de kommer i kontakt med det norske storsamfunnet. Når Shabana bedriver sjikanering av en religiøs gruppe, ser jeg ingen forskjell mellom henne, Hege Storhaug eller Carl I. Hagen.

Det er på tide at Shabana våkner opp og innser at hun ikke lenger er det friske pustet som alene fikk tale norsk-pakistanske jenters sak i norske, hvite medier. Shabana anno 2005 er ikke den pakistanske jenta som på 1990-tallet utfordret det muslimske miljøets strenge rammer.

Shabanas misjon – ærverdig som den er – er for ambisiøs. Ingen har ennå klart å forandre verdens kvinnesyn og undertrykkelsen av våre medsøstre over natten. Uansett hvor mye flesk hun rister på, klarer ikke Shabana det heller.

Iffit Z. Qureshi

Flerkulturell kursleder, norsk-pakistansk kvinne med 19 års norsk erfaring.

Mer fra Debatt