Rune Slagstads bidrag til den kulturpolitiske debatten i Morgenbladet den 2. 8. september 2005 ser den pågående strukturreformen på arkiv- bibliotek- og museumsområdet i lys av det prinsipielle spørsmålet om forholdet mellom dannelse og opplevelse. Det er et kjærkomment supplement til debatten.
Men da Slagstad bruker Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og Preus museum, det nasjonale museet for fotografi, som eksempler på opplevelsesinstitusjoner uten dannelse, er vi nødt til å protestere. Museumsvirksomhet handler om å skape en forbindelse mellom historie og samtid. Dette er uansett hva Slagstad måtte mene en oppgave som ikke har et fasitsvar. Vi forsøker på ulike måter å fornye våre institusjoner, å skape nye innganger til våre samlinger.
Kultur- og kirkedepartementet understreker for eksempel i sitt tildelingsbrev for Preus Museum behovet for nye formidlingsgrep: “Det er et mål at museene fungerer som moderne samfunnsinstitusjoner. Dette krever at de går aktivt inn i sin egen samtid og legger opp til en formidling som engasjerer nålevende mennesker.”
Dette ønsket om fornying må naturligvis balanseres mot behovet for kontinuitet. Dette er da også en diskusjon vi er villige til å ta. Men å hevde at endring av en utstilling eller en utstillingsdesign innebærer en ruinering av en museumsinstitusjon, faller på sin egen urimelighet. Munch-rommet på Nasjonalmuseet og den Sverre Fehn-signerte basisutstillingen på Preus museum er fullt bevart og kan om det skulle være ønskelig remonteres i løpet av noen dager. I øyeblikket er vi imidlertid mer opptatt av å utforske nye perspektiver på Statens rikholdige samlinger. Rune Slagstad bør innse at også det er et bidrag til dannelse.
Sune Nordgren
Direktør, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Jonas Ekeberg
Direktør, Preus museum