Debatt

Så lenge skuta kan argumentere

Jeg reagerer på noen formuleringer i journalist Simen Sætres ellers poengterte og sterke kommentar "Solidaritet frem til Svinesund" i siste nummer av Morgenbladet. Sætre mener man nærmer seg farlig farvann, om "man fører argumenter av typen 1) u-landene burde, for sin egen del, stille andre krav enn de gjør" og "2)U-landenes krav reflekterer ikke hva folket deres egentlig ønsker". Ifølge Sætres logikk, er første utsagn forankret i nykolonialistisk tankegang. Dette fordi argumentet antyder at "u-landene selv ikke vet hva som er best for dem". Er da andre nasjoners angrep på USAs holdning til Kyoto-avtalen, avarter av samme tankegang? Mener Sætre at rasjonelle argumenter må ta hensyn til argumentenes adresse, eller den politiske historien til nasjonene som får kritikk? Simen Sætre mener det andre argumentet er uheldig, fordi det er å si "at regjeringene er udemokratiske og fører folket bak lyset." Sætre bygger ut argumentet sitt med å slå fast at lederne i G20-landene stort sett er demokratisk valgt. Er da en kritikk av regjeringen i Storbritannias grunnlag for invasjonen i Irak, også uheldig fordi det er et demokratisk valg som ligger til grunn for regjeringsmakten? Eller er president Dick Nixons avgang ugyldig fordi det var fattige som stemte på ham i utgangspunktet? Jeg er brennende enig i Simen Sætres engasjement for en mer rettferdig internasjonal landbrukspolitikk, men samtidig desperat bastant på at rasjonelle argumentasjonsvilkår må være objektivt gjeldende.

Mer fra Debatt