I Morgenbladet 27. mai etterspør Per Fuggeli og Tor-Johan Ekeland større fokus på kulturelle faktorer som kan ha betydning for psykiske lidelser. Jeg synes det er trist at Bjarte Stubhaug og Gunvald Hermundstad kaller dette en avsporing i samme utgave av Morgenbladet. At toneangivende fagpersoner i psykisk helsevern ikke er mer åpne for kulturelle analyser har store konsekvenser. Mennesket er ikke bare biologi. Psykiske lidelser utvikler seg i kulturelle og sosiale kontekster. Å undersøke kulturelle trekk i vår tid opp mot de lidelsesuttrykk som viser seg, kan derfor være et viktig ledd i forebyggende helsearbeid og det kan gi bredere forståelse for lidelsene. Hvordan fagfolk forstår ulike lidelsesuttrykk har også konsekvenser for behandlingen.
Jeg stiller meg bak Sigrun Tømmerås som i Morgenbladet 10. juni spør hvor det blir av overgrepene i den faglige debatten i psykisk helsevern. Mange av pasientene som søker behandling har nemlig vært utsatt for krenkelser og overgrep. Deres lidelse er skapt innenfor ja nettopp en sosial og kulturell kontekst. Det helsepersonell tolker som sykdomstegn kan like gjerne være normalreaksjoner på ekstreme situasjoner. Jeg etterlyser en bredere forståelse enn den sykdomsorienterte og diagnostiske behandlingskulturen i psykisk helsevern. Hvorfor er for eksempel kjønnsforskningen så å si fraværende i psykisk helsevern i Norge? Jeg mener vi trenger en dialog på tvers av faggrensene.