Morgenbladet 27. mai bringer vektig kritikk mot psykiatrien fra professorene Per Fugelli og Tor-Johan Ekeland, mens Bjarte Stubhaug, leder i Norsk Psykiatrisk Forening, for å møte kritikken mot psykiatriens biomekaniske menneskesyn, stagger den med neologismen biopsykososial.
Å lage neologismer (nyord) er i den psykiatriske diagnostikken et symptom på schizofreni, men ingen steder finnes det så mange neologismer som i psykiatriens diagnosemanualer og i den psykiatriske farmakologien. Psykiatrien finner opp “sykdommer” som den så behandler med kjemiske “neologismer” (som på godt norsk er kjemiske giftstoffer eller rusgiftvarianter).
"Hvis vi ikke skal basere diagnoser og behandling på forskningsbasert kunnskap, hva skal da være grunnlaget for vår praksis?", spør Stubhaug. For at et symptom skal være en sykdom, må årsakene til symptomene være påvist ved objektive fysiske tester. Det er aldri påvist noen "kjemisk ubalanse" i hjernen for noen typer psykiske lidelser. Like fullt gjentar psykiatrien at psykiske lidelser er sykdommer og behandler så disse med medikamentelle giftstoffer som ikke medisinerer, behandler eller helbreder noe som helst. Å gi medisin Y, som dessuten gir helsedestruerende følgesykdommer, til en ikke-eksisterende sykdom X, er bedrageri.
Psykiatri betyr å hele/lege psyken. Psykiatrien har aldri reflektert medisinsk eller filosofisk over relasjonen mellom psyke og soma (sjel og kropp), men tror visst stadig at psyken er et organ i kroppen. Psykiatrien reduserer dermed mennesket til en psykosomatisk robot. Psyken er bevissthet. Menneskets bevissthet er orientert mot en (ytre) fysisk og sosial virkelighet. Psyken er ikke et mekanisk produkt av "signalsubstanser" i hjernen. Psykiske lidelser er reaksjoner – på noe ytre! Hvordan kan psykiatrien "medisinere" symptomer som den ikke aner er biologiske, psykiske, psykososiale eller samfunnsmessige?
I en ønskeliste for mental helsereform ber Robert Whitaker, forfatter av boken Mad in America, leger stoppe å fortelle dem som har fått diagnosen schizofreni at de lider av for mye dopamin eller serotonin og at medikamentene får disse hjernekjemikaliene tilbake i "balanse". Nevrolog M.D. Fred A. Baughman har i 15 år kritisert psykiatrien (i USA) for dens uvitenskapelighet og behandlingsstrategiske fiasko. Dr. Joseph Glenmullen, Harvard Medical School, skriver: "Ingen har den minste idé om virkningen til kjemiske, psykotropiske medikamenter (rusgifter mot psykiske lidelser)."
Ledende psykiatriske organisasjoner som World Psychiatric Association og U.S. National Institute of Mental Health vedgår at psykiatrien ikke vet årsaken til psykiske lidelser og heller ikke vet hva behandlingen gjør med pasienten. Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM) inneholder nå 374 “forstyrrelser” som kan gi hvem som helst merkelappen “mentalt syk”. I USA antok man rundt andre verdenskrig at én av ti (10 prosent) hadde psykiske lidelser (les; sykdommer), på 1990-tallet én av to (50 prosent).
I Norge får nå stadig flere diagnosen schizofreni, bipolar lidelse, mani og ADHD, som er de psykiske lidelser som utløser mest offentlige midler per pasient. Psykiatriens oppdiktede pandemier eksporteres nå verden rundt fra USA!
Morgenbladet hadde juli/august 2004 en lengre ADHD-debatt. Våren 2005 får vi høre at barnepsykiatere i Norge nå mener at minst 30 000 barn i Norge lider av “ADHD” (en sykdom som ikke finnes).
Forbudet mot å behandle voksne med “ADHD” med Ritalin, et helsedestruerende amfetaminderivat, er nylig opphevet i Norge. Over natten gjøres nå 70 000 voksne i Norge til amfetaminnarkomane. De risikerer å måtte leve hele livet med magesmerter, hodepine, tretthet, seksuelle dysfunksjoner, hjertearytmier, tics, høyt blodtrykk, søvnløshet med mer. De vil komme til å trenge psykiatrisk bivirkningsmedikasjon og vil ende opp (som farmakologiske roboter) som psykiatriens ønskepasienter!
Vally Vegge
Sosiolog, Informasjonskontakt, Norsk nettverk mot psykiatri (NNMP)