Debatt

Farmasøyter som legemiddel-eksperter

I den senere tid har legemidler som Vioxx og Celebra – såkalte COX-2-hemmere – fått stor oppmerksomhet blant annet i mediene, på grunn av ugunstige bivirkninger. En slik bivirkning er økt risiko for kardiovaskulær dødelighet.

COX 2-hemmerne er smertestillende, inflammasjonsdempende legemidler som i mange sammenhenger har overtatt for tradisjonelle, uselektive, ikke steroid anti-inflammatoriske legemidler, så kalte NSAIDs (F.eks Ibux). COX-2-hemmerne skal gi mindre risiko for magesår/blødning.

Bivirkningsdata for mange COX-2-hemmere, blant annet Vioxx, har vært kjent helt siden 2000. Det betyr at man i flere år har visst om at legemidlene i denne gruppen potensielt har kunnet gi hjerte/kar-sykdommer. Man har hele tiden også vært klar over at COX 2-hemmerne ikke har bedre effekt enn vanlige NSAID-preparater. Like fullt har leger forskrevet COX-2-hemmere, og farmasøyter har ekspedert legemidlene, uten å bruke sin kritiske sans.

Bivirkningsinformasjonen basert på vitenskapelige publikasjoner der bruk av COX-2-hemmere er forbundet med økt kardiovaskulær dødelighet, har altså ikke nådd frem eller blitt tatt hensyn til. Dessuten er det alltid slik at når nye legemidler kommer på markedet, følger det obligatoriske advarsler fra Statens legemiddelverk for at forskrivelsen av disse legemidlene skal være restriktiv. Heller ikke dette er blitt tatt til etterretning, noe enorme salgstall for selektive COX-2-hemmere vitner om.

Hvem sitter, bortsett fra det juridiske, med et ansvar for at mennesker har dødd som resultat av bruk av COX-2-hemmere? Legemiddelindustrien bør helt klart ta sin del av skylden. Det samme gjelder leger, som har vært ukritiske eller har latt seg påvirke av aktiv markedsføring fra legemiddelindustrien.

Men også farmasøyter som jobber i apotek og som har ekspedert disse legemidlene, bør føle ansvaret.

Som farmasøyt sitter man på en enorm kunnskap om legemidler. En slik unik ekspertise burde medføre en forpliktelse til å være engasjert og våken i tilfeller med legemidler som er nye på markedet og har en heller ukjent bivirkningsprofil.

Jeg etterlyser den kritiske sansen som hører med til det å være akademiker.

Legemiddelekspertisen burde også vekke en etisk/moralsk forpliktelse.

I apotekloven står det at apotekene skal sikre en forsvarlig utlevering av legemidler til sluttbrukerne. Da er det nettopp farmasøyter som har den siste kvalitetskontrollen før legemidlene når ut til pasienten. De skal sørge for at folk kan føle seg trygge når de henter ut medisinen sin på apoteket.

Å levere ut legemidler man i mange år har visst har en potensiell helsefarlig bivirkning, er ikke å bruke kunnskapen sin på forsvarlig og fornuftig måte. Farmasøytene må bli mer synlige i stedet for å sitte på sidelinjen og vente på at andre instanser skal ta affære.

Christina Tekle

Stud.pharm.

Mer fra Debatt