Ifølge Steen Gade, formann for Nyt Europa i Danmark, er EUs forfatning et balansert kompromiss mellom europeiske liberalister, konservative, sosialister og grønne krefter. Det var imidlertid ikke 54,87 prosent av det franske folk enige i, til tross for at den politiske eliten i Frankrike og i resten av EU bad dem om å stemme ja. 83 prosent av det franske folk skal ha diskutert traktaten i forkant av avstemningen. Bøker om EU-traktaten har lenge ligget på bestselgerlistene. Ifølge redaktør Bjørgulv Braanen i Klassekampen har de store tv-debattene hatt flere seere enn de mest populære fotballkampene i Champions League. Ti prosent skal ha lest hele forfatningen, i tillegg skal 39 prosent ha lest deler av den, mens alle franske husstander har fått den tilsendt. Frankrike satset altså på en demokratisk prosess før avstemningen. Det kan vi knapt si om de øvrige landene som til nå har ratifisert traktaten.
Den viktigste årsaken til det store nei-flertallet var at rundt 60 prosent av Sosialistpartiets velgere stemte nei, selv om ledelsen dramatiserte konsekvensene ved å stemme “galt”. Slik jeg ser det, har det franske folk vært utsatt for et stort press til å stemme “riktig”. Fra folkets seiersfest på BBC-World kunne vi 29. og 30. mai se store Attac-flagg som markerte bevegelsens bidrag til seieren.
Definisjonskampen om årsakene til nei-seieren går livlig i Norge. Den begynte allerede før valgdagen. Siden ja-siden har kontroll over de fleste mediene, vil nok deres tolkninger dominere. De har en tendens til å fokusere på det ekstreme høyresidens nei-argumenter: fremmedfrykten (Tyrkias kandidatur) og polsk billig arbeidskraft, samt ja-sidens frykt for kaos i EU. NRKs utenrikskorrespondent i Brussel, Cathrine Løchstøer, konsentrerte seg om EUs store problemer etter Frankrikes nei i Kveldsnytt kl. 23.00 avstemningsdagen, mens hennes største innslag i Urix 26.05 var en fransk nei-mann som mente polske arbeidere burde holde seg i Polen. Det var deres sak at de var fattige.
Mens Svenske Göran Persson ikke tør å la det svenske folket si sin mening om traktaten, skal det danske folket gjøre dette 27. september. Etter et forventet nei i Nederland, er det nok større sjanser for et nei også i Danmark. Da setter vi vår lit til medlemmer i og støttespillere til blant annet Socialistisk Folkeparti. Kanskje de denne gangen vil legge større vekt på de nyliberalistiske strukturene i traktaten og mindre på fredsargumentet? Det ville være en fordel for EU og for resten av Europa. Med tre nei-land, ville EU måtte reforhandle traktaten, slik at EU bedre kan bekjempe arbeidsløsheten og fattigdommen blant sine medlemmer.
Gerd von der Lippe
Medlem av styret i Attac-Norge