Debatt

Åpent brev til styret ved KHiO

Kjære styret! Jeg heter Frode Markhus og er student ved Statens Kunstakademi. Jeg, og de aller fleste av mine medstudenter har lenge vært sterke motstandere av retningen KHiO nå tar. Og hele fagstaben forresten. Det har dere sikkert skjønt, men vi mistenker at rektor Peter Butenschøns snevre oppfatning av situasjonen som nostalgi og frykt for forandring har konsensus i KHiO-styret. Denne ignorante holdningen har nå tvunget debatten ned på et grunnleggende verdiplan. Det er her vår styrke ligger, det er her vi er inne på en sak vi brenner for og det er dette vår massive støtte utenfra baserer seg på.

Vi snakker heldigvis ikke lenger om annekset som visningsrom eller ikke, analog fotolab eller hva som helst. Vi snakker om hva slags kunstutdannelse Norge trenger, må ha, for å kunne delta i den internasjonale kunstdiskursen. At vedtakene som er gjort til vår ufordel muligens er formelt riktige og i henhold til alskens paragrafer, legger ikke noen demper på vår kamp for en sterk, visjonær skole. Ja, vi har visjoner vi og, de er bare ikke formulert i Visjonsdokument da våre visjoner er individuelle og formuleres i mer abstrakte, mindre Departementsvennlige former (ang. KHiOs Visjonsdokument, se www.kunstkritikk.no: “Hva skjer med Statens Kunstakademi?”). Vi har etter hvert skjønt omfanget av denne verdidebatten og at vår fremtidige arena, kunst og kulturmiljøet, engasjerer seg sterkt på vår side, noe som gir oss en kraft som ikke skal undervurderes. Dere skal merke dere at dette ikke dreier seg om en eksklusiv, hip galleriklikk.

Om ikke kunstnerne selv har definisjonsmakten, hvem har den da? KHiOs insistering på Stortingsvedtak og paragrafer er svært vanskelig for meg å debattere imot, jeg snakker fra hjertet, og vi skjønner at prosessen er vanskelig å reversere, men det må den altså. Det er ikke minst i KHiOs åpenbare interesse å gjenvinne sin kredibilitet som en kunstutdanning, en kredibilitet som for tiden er svært skjør. KHiO vakler. BA Billedkunst under Fakultet for Visuell Kunst under Kunsthøyskolen i Oslo er mildt sagt en svak merkevare for tiden, og med en stadig synkende legitimitet i kunstkretser. Og man kan jo lure på om kunstforskolene i Norge i fremtiden ønsker å anbefale sine elever å søke seg inn på dette virvaret.

Ideen om kryssbefruktning mellom de faglige retningene innen kunst og kunsthåndverk er ikke hva vi motsetter oss, men vi mener at vår faglige autonomi ikke blir sikret. At dette skal sikres med ett fagspesifikt fordypningskurs mener vi er grenseløst naivt. Og for utenforstående kan det ha dannet seg et inntrykk av at linjene til nå har vært snevre og lukkede om sitt fag, men det stemmer jo ikke. Avgangsutstillingene på alle linjene viser at tverrfaglighet er kommet for å bli, men fagenes egenart og autonomitet må allikevel ligge i bunn. Eller? Man trenger bare å legge to og to i sammen for å skjønne at et frislipp mellom linjene vil føre til en utstrakt spekulering i å søke seg inn på KHiO, samme hvilken linje. Det er en regelrett katastrofe at Styret ved å legge ned Akademiet nå har meldt oss ut av Norden. Akademiene i Stockholm, Malmö, København og Helsingfors vil i fremtiden være langt mer kredible alternativer for våre beste kunststudenter, en utvikling som umulig kan være ønskelig for noen parter egentlig.

Det begynner å bli en stund siden Norges blivende kunstnere måtte søke seg til København for å få seg en skikkelig kunstutdannelse, og det er en skam at dette igjen er i ferd med å skje. Akademiet vil feire 100-årsjubileum i 2009, en lang, stolt tradisjon med røtter som stikker en smule dypere enn KHiOs Visjoner som vi ikke kjenner oss igjen i, ingen kjenner seg igjen i. Et samlet kunstmiljø reagerer med vantro. Dette kan simpelthen ikke fortsette. Er det noen logikk i at studentene ikke føler seg hjemme på sin egen skole? At fagstaben jobber under fremmede visjoner? Og det er lenge siden vi skjønte at hensikten med å rive ned merkevaren Akademiet, vår åndelige kapital, var at vi ville overstråle KHiOs nyutsprungne visjoner for en god skole. Dette går ikke upåaktet hen, og dere har ved denne tabben aktivisert krefter som strekker seg svært langt utenfor St Olavs gate 32, engasjementet er, dessverre for KHiO og heldigvis for oss, ikke begrenset til Auditoriets dekanaftener. Selv om Butenschøn muligens har forledet noen til å tro det. Det er bare å lytte til de svært sterke signalene fra fagmiljøene, velbegrunnede og saklige, så ser dere at dere har en hard kamp fremover for å tillegge Billedkunststudiet noen som helst kraft. KHiOs Visjonsdokument mot individet, den unge kunststudenten? Mot den enkeltes visjon? Mot den internasjonale kunsttradisjonen tuftet på individets egenart og sjel? Hvor potent kan et byråkratstyrt, topptungt KHiO bli mot en kulturell arena som reagerer så sterkt på denne utviklingen? Hvilken legitimitet vil KHiO i fremtiden ha når et samlet Kunst-Norge for lengst har innsett hvor skadelig denne administrasjonen er? Utlandets kunstarena dømmer ikke Norges kulturelle posisjon etter Stortingsdokument. Skal KHiO gå inn og retningsstyre vår utdannelse? I think not. Symbolsk kraft er reell kraft i kunstmiljøet, og symbolsk kraft forutsetter en forutgående historie og historien om Akademiet er svært potent. Dere må snarest innse at definisjonsmakten ligger i andres hender enn deres egne. Dette slaget har vært kjempet for lenge siden sies det, uten at det ser ut til å svekke stridslysten blant studentene. Hvorfor ikke? Kunstnere, ser dere, er ikke av den servile sorten, og ved deres klossete fremferd og vedvarende ignoranse har dere for alvor utløst sterke krefter. At vår kamp ikke dreier seg om nostalgi og frykt for forandring må det tydeligvis sterke virkemidler til for å uttrykke, og det er vi klar for, med hele vårt kreative arsenal. Vi føler oss undervurdert, som individer og som gruppe, og er dypt skuffet over ledelsens nedlatende holding til vårt ektefølte engasjement. Våre brøl blir møtt med døve ører og det kan jo åpenbart ikke fortsette. Det hele demmer seg opp, det går inn i en stor, slem boble som vil sprekke før eller siden.

Vi som studenter har nå lenge innsett det innlysende; vi setter premissene, vi definerer skolen, og med sterk støtte utenfra vil vi kjempe for et eget fakultet igjen. Og om Styrets enkelte representanter er opptatt av sitt ettermæle, snur dere i tide. Uansett hvor langt dette har gått. Ja da, det er vedtatt, men det må gjøres om. For nå blåser det opp og det nytter ikke å grave seg ned i denne stormen.

Takk for oppmerksomheten.

Frode Markhus

Student ved Statens Kunstakademi

Mer fra Debatt