Ole Jørgen Anfindsen kommer i Morgenbladet 29. april med fire argumenter for hvorfor det er viktig/riktig å ha med den mistenkte/gjerningsmannens nasjonalitet ved omtale av kriminelle handlinger. Han gjøre dette som svar på Abid Q. Rajas observasjon av at nasjonalitet bare tas med i negativ kontekst. Nå er det vel ingen ting i veien for at man også omtaler nasjonalitet når en innvandrer (med norsk pass) gjør seg gjeldende i positiv kontekst, for på den måten å imøtegå problemet med stigmatisering som Raja tematiserer. Mitt fokus her er dog noen av Anfindsens argumenter.
Det første argumentet om at informasjon i all vesentlighet bør være åpent tilgjengelig er greit nok å si seg enig i, men informasjonen bør også presenteres på en relevant måte. Og her opplever jeg at argumentasjonen ikke holder. Avisene og media for øvrig tar nemlig i svært liten grad opp korrelasjonen (eller den manglende sådan) mellom nasjonalitet/etnisitet/kulturelle karakteristika (hva nå det måtte være) og “hyppigheten av visse type handlinger”.
Uansett om jeg leser alt som måtte stå om kriminalitet i enkeltsaker i norske medier, har jeg ikke grunnlag for å trekke konklusjoner om korrelasjon eller ei, og mediene trekker sjeldent eller aldri linjen fra enkeltsaken til det generelle bildet. I den grad de gjør det er det ofte svært overfladisk.
Dermed tror jeg at det samlede bildet som tegnes i media rundt problemstillingen innvandring og kriminalitet er, i beste fall, svært unyansert og heller bidrar til å tåkelegge enn klargjøre. Således bidrar, i verste fall, media til å øke eventuelle problemer, ikke til å løse dem.
Marius O. Risan
Det samlede bildet som tegnes i media rundt problemstillingen innvandring og kriminalitet er, i beste fall, svært unyansert.