Debatt

Seiglivede myter

Jeg er glad for at Frich Flydal fra aksjonen Kysten inn i EU gir meg anledning til å diskutere fiskerinæringen. La oss få en saklig debatt!

  • Tollbarrierer: Kysten inn i EU (KIE) sier i sitt manifest (www.kysteninnieu.no) ja til EU fordi “alle videreforedlede sjømatprodukter” møter tollbarrierer i EU (sic!) Dette er en seiglivet myte. Torsk, hyse og sei, uansett bearbeidingsgrad har null toll. Erfaringene fra FRIONOR og Findus’ produksjon av panetter som mislyktes selv med 0-toll, taler sitt klare språk. Det er ikke toll som avgjør: “Manglende bearbeiding i Norge har følgelig forskjellige årsaker, og henger blant annet sammen med eierforholdene i oppdrettsnæringen, lønns og kostnadsforhold i aktuelle tilvirkningsland og nærhet til markedene.” (St meld 27 (2001-02) om EØS). Og hva betyr tollen for oppdretterne? Deres dyktighet er hevet over tvil: Salget er firedoblet selv med EU toll. I 1992 produserte Norge 140000 tonn laks, tolv år senere i 580000 tonn! Tollen er ikke problemet!

  • De “stadige dumpinganklager”: I perioden fra medlemskapet i EØS (1994) og til i dag har EU i tre tilfeller igangsatt antidumping-undersøkelser mot Norge. I 1997 og 2005 gjaldt det laks og i 2003 ørret. Dette har ført til at antidumpingtoll er iverksatt i to tilfeller. Opprinnelig besluttet EU ikke å innføre tollen, og valgte safeguards – minstepris kombinert med tak på eksportøkning (10 prosent), som til alt overmål rammet alle produsenter av laks, og ikke kun Norge. Dette ville næringen ikke ha (!) på tross av at Norge da var garantert økning av markedsandeler og en sikker minstepris, noe som ville ha doblet oppdretternes overskudd! (se DN 10. mai 2005). I DN 27. april 2005 sier økonomiprofessor Terje Vassdal at oppdretterne er selv skyld i EUs dumpingtoll.

  • Skiftende valutakurser: Ifølge Ja til EU-nettverket er det “særdeles ugunstig for norske fiskeeksportører å stå utenfor det europeiske valutasamarbeidet … Hovedproblemet er imidlertid fremdeles det samme for eksportnæringen: Mindre stabile rammebetingelser enn våre europeiske konkurrenter”. Igjen, KIE skaper myter: “Fluktasjonene både i nominell og reell kurs har imidlertid vært mindre i Norge enn i mange andre land” (NOU 2003:13 “Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs”). Andre lands oppdrettere har enda større valutaomskiftninger.

  • “Solidaritetsprosjektet”: Kysten inn i EU sier i sitt manifest at Norge som et av Europas rikeste land, har plikt til å bidra til fellesskapet. Samtidig pukker aksjonen på at stadig større andel av fiskeråstoffet skal bearbeides i Norge. Dette vil nettverket få til ved EU-medlemskapet. Det norske råstoffet bidrar – som KIE riktig påpeker – til titusenvis av arbeidsplasser i EU. KIE vil ved å bli medlem av EU, frarøve EU disse arbeidsplasser! Farvel solidaritet!

  • Elendighetsbeskrivelser: Tollen, som stort sett er et ikke-problem, blir et problem fordi bedrifter lytter til elendighetsbeskrivelsen fra “ansvarlig hold”. Vi kan ikke røyke laks i Norge fordi KIE sier at eksport er umulig. KIE som skulle ha sagt at “det årner sæ”, sa i stedet “det nytt’ernte” – og slik ble det. Statistisk sentralbyrå skriver “Norge er etter hvert blitt et av verdens rikeste land. I europeisk sammenheng har Norge et BNP per innbygger som ligger 43 prosent over gjennomsnittet i EU (her er det tatt hensyn til forskjeller i prisnivå mellom landene, www.ssb.no).

  • Selvråderetten som forsvant: Dersom vi gjør som Flydal anbefaler mister vi selvråderetten over fiskerisektoren. EU har en felles fiskeripolitikk, hvilket medfører at alle forhold vedrørende forvaltning av fiskebestander tilhører EU og ikke Norge. Ved medlemskap kan en hvilken som helst EU-borger kjøpe opp norske konsesjoner og kvoter i fiske. All fisk kan landes fritt i hvilken som helst havn i Europa.

  • Fordeler som forsvinner: Norge har faktisk fordeler utenfor EU som vi ikke beholder innenfor.

    1) Det er fortsatt lovlig for Norge med redusert arbeidsgiveravgift i fiskerinæringen. Blir vi medlemmer forsvinner denne retten.

    2) Norge har via EFTA 13 frihandelsavtaler som gir norsk fisk bedre tollvilkår enn dem som gjelder for våre konkurrenter. Dette har blant annet medført at båter fra Storbritannia og Irland leverer makrell og sild i Norge, for videre eksport innen rammen av EFTA-avtalene. Disse avtalene forsvinner hvis Norge blir medlem av EU.

    3) Grunnet høy toll på norsk fisk flagger danske bedrifter til Norge for dermed å få bedre råstoff til en billigere penge.

    4) Ved medlemskap forsvinner også Råfiskloven, og vi kan ikke lenger styre råstoffet til norske kjøpere. I det frie EU-marked vil norske produsenter ikke ha råd til å kjøpe fisk. Det betyr kun én ting: Sier en ja til EU, vil alt norsk råstoff føres direkte til utlandet.

  • Mer fra Debatt