I Morgenbladet 6. mai fremsetter professor Norbert Roos krass kritikk mot kollega professor Kristian Gundersen, som stiller som rektorkandidat til høstens valg ved Universitetet i Oslo. Roos stiller spørsmål ved Gundersens administrative kompetanse, påstår at han vil virke splittende hvis han blir valgt, og generelt være en katastrofe som rektor.
Vi føler begge at Roos går veldig sterkt ut mot en kollega, uten å gi leserne andre begrunnelser enn de nevnte. For de av oss som kjenner til Norbert Roos, er det ganske ironisk at nettopp han fremsetter denne kritikken. Roos var selv svært kontroversiell som leder ved Biologisk institutt og forårsaket etter hvert en generell unntakstilstand på grunn av tidvis udemokratisk lederstil. Han tilhørte en mindretallsfraksjon som forsøkte å drive gjennom omstride reformer, for eksempel innen undervisningen, uten støtte blant flertallet av sine kolleger. I hans periode ble Grunnkurs i biologi (BIO 101) redusert ned til det faglig uforsvarlige. Det er verdt å nevne at i 1998, vel å merke før det ble redusert, mottok kurset Universitets pris for godt læringsmiljø.
Roos gikk sågar til det skritt å latterliggjøre kollegaer og deres forskning i media mens han var deres leder. For å sakse fra et intervju med Roos som sto i Apollon (forskningsmagasinet for Universitetet i Oslo) i 1998: "Biologene kan kort fortalt deles i to leirer, forteller han. De klassiske biologene og molekylærbiologene. Den klassiske biologien er deskriptiv. Biologen pakker sekken, drar ut i felten, samler sine funn, enten det er sopp, biller eller blomster og tar dem med tilbake til laboratoriet hvor forskningen stort sett handler om systematisering, klassifisering og beskrivelse. Resultatet kan for eksempel offentliggjøres som en bok av typen Sopp i Norge". Dette er altså Roos' omtale av de samme "ryggsekkbiologene" som Kristian Gundersen karakteriserer som "noen av landets fremste forskere". Snakk om "samlende" lederstil! Det at Roos nå går ut med så voldsom kritikk mot Gundersens mulige lederstil vitner om at det tydeligvis ikke finnes grenser for mannens frekkhet og manglende selvinnsikt.
Kristian Gundersen har fremstått som en skarp kritiker av Kvalitetsreformen. Vi opplever som ham Kvalitetsreformen som en “kvantitetsreform”, ikke minst fordi det skal settes en prislapp på studentene, vel å merke de som består eksamen. Hvilke fristelser dette kan gi enkelte institutter til å la studenter som egentlig skulle ha strøket slure seg igjennom eksamen, kan vi bare tenke oss og frykte. Vi er enige med Kristian Gundersen når han sier at studentene har begynt reagere på manglende frihet som følge av skolepreget, og at vi merker at strømlinjeformingen går ut over det personlige initiativet hos lærerne.
For de av oss som ikke er politisk aktive ved Universitetet i Oslo ligger det iallfall an til et rektorvalg med høy temperatur. Det trengs i andedammen!
Håvard Kauserud
Klaus Høiland
Begge er biologer tilknyttet Universitetet i Oslo