Debatt

Det "radikale ja" – en postmodernistisk iscenesettelse

Petter Wold påpeker med rette at jeg ikke tok med grunnlovens "hærligheder" som blant annet respekt for menneskeverdet, demokrati, likestilling, bærekraftig utvikling og sysselsetting i artiklene 1-2 og 1-3 i mitt innlegg 1. april.

Vil du vite hvorfor? Disse rettighetene blir ikke lenger grunnleggende og er ifølge Bernard Cassen et tilbakeslag i forhold til den nasjonale lovgivningen i flere land. Hva slags radikalisme er forslaget til ny grunnlov i EU uttrykk for når retten til arbeid, trygdeytelser og sosiale tjenester blir degradert til adgang til retten til slike ytelser?

Det som kanskje er enda mer høyreradikalt er forsøket på å dekonstruere begrepet “offentlige tjenester” fra de to tidligere traktatene til “tjenester alle i Unionen tillegger verdi”. Denne nykonstruksjonen er tvunget frem av Kommisjonen, som her radikaliserer symboler og praksiser kjempet fram av blant annet fagbevegelsen, sosialister og venstreradikale bevegelser i over hundre år. Den bygger på en forståelse av offentlig sektor som stivbeint, gammeldags, ineffektivt, uøkonomisk og preget av særinteresser. Det kan forstås som en økonomisk og ideologisk strategi for New Public Management, som også politikken i Det internasjonale pengefondet (IMF) og i verdens handelsorganisasjon (WTO) bærer preg av.

Ifølge Wold avslører jeg at jeg ikke har noen realistiske visjoner til EU-grunnloven, når jeg bare kritiserer den. Det synes jeg er et arrogant og udemokratisk forsøk på å definere selve logikken for en dialog. Ottar Brox har kalt dette en hyppig brukt hersketeknikk for å gjøre slutt på en debatt (Klassekampen 8. april). Det er også et ekko av “no alternative ideology” og “the end of history”-mantraet, som bidrar til å passivisere dialogen blant dem som reagerer negativt til dagens dominerende markedsforståelse.

En slik praksis kan til slutt tolkes slik at ja-iscenesetterne forstår seg selv som de “naturlige” aktørene til å markere sin definisjonsmakt, fordi de rett og slett er ett med den hegemoniske økonomiske politikken til Bush, IMF, WTO og EU-grunnloven. Et radikalt nei er et godt utgangspunkt til grunnloven, fordi det er et samfunnskritisk oppgjør med nyliberalismens helligdom om at fri flyt av personer, tjenester, varer og kapital er det eneste alternativ som kan legge grunnlag for det gode liv for alle mennesker på denne kloden.

Gerd von der Lippe

Medlem av sentralstyret i Attac-Norge

Mer fra Debatt