Debatt

På vei mot ny solidaritet

Arbeiderpartiet har tatt initiativ til en debatt om ny solidaritet. Gjennom samarbeid med resten av Europa kan et nytt politisk flertall i Norge skape allianser som gir større tyngde i kampen mot global urettferdighet.

Under Ap-landsmøtet som fant sted i Oslo 7.–10. april var det lite diskusjon om Europa-spørsmål og Norges forhold til EUs 25 medlemsstater. Hensynet til regjeringsmakt forklarer hvorfor Ap som et tradisjonelt ja-parti velger å tone ned EU-saken til fordel for et rød-grønt samarbeid i norsk politikk. Arbeiderpartiets Europa-politikk vil i kommende stortingsperiode primært bygge på to pilarer: Sosialdemokrater i Norge vil først og fremst bidra til et tettere fellesskap med europeiske land i sør og øst som ennå ikke er medlemmer av EU. Dette krever en aktiv linje overfor statene på Balkan og spesielt overfor Tyrkia.

På det sikkerhetspolitiske området vil Ap arbeide for at Europa tar ansvar for å forebygge og håndtere kriser i samarbeid med FN. Radikalt Europa ønsker en regjering som viser en klarere linje i forhold til de mange viktige spørsmål som EU gjennomgår i de nærmeste årene. Dette gjelder spesielt den endelige skjebnen for EUs nye grunnlov, forholdet til euroen og den videre utvidelsesprosessen i retning av å omfatte nasjoner med en annen kulturell bakgrunn enn kristendommen. Radikalt Europa foretrekker en regjering der Ap og SV har rent flertall, framfor en sentrum/venstre-regjering der også SP er med.

FNs visegeneralsekretær Jan Egeland brukte sitt innlegg under Ap-landsmøtet til å konkretisere den ene av Arbeiderpartiets valgkampparoler om ny solidaritet. Utover det å foreslå økte midler over bistandsbudsjettet og større innsats fra verdens rike land til FNs nødhjelpsarbeid, gikk Egeland enda et skritt lenger. Den tidligere UD-statssekretæren tok til orde for at Arbeiderpartiet må bruke erfaringene fra kampen om velferd og utvikling i Norge til å hjelpe de fattige og undertrykte i verden. Jan Egeland etterlyste også større innsats fra Norge når det gjelder fredsbevarende operasjoner i FN-regi.

Radikalt Europa ønsker slike visjoner om ny solidaritet velkommen. Politisk debatt om denne type spørsmål er viktig for å kunne slå tilbake høyresidens utspill om skattelettelser, grenseløs privatisering og viljen til å skape et samfunn der markedet gjøres til målestokk for det meste. Debatt om en ny solidaritet er nødvendig for at vi skal kunne se sammenhengen mellom kravet om global rettferdighet og framveksten av våre egne velferdssamfunn i Norden og Europa i løpet av de siste 100 årene.

Som Egeland framholdt, er det viktig å kjempe for de internasjonale samarbeidsorganisasjonene. Vi trenger flere oppgaver for FN, ikke færre. Det er også viktig å slåss for å skape større respekt for menneskerettigheter og demokrati internasjonalt, ikke minst fordi ytringsfrihet fungerer som kvalitetskontroll overfor ulike myndigheter og maktinteresser. I Norge trengs det større entusiasme enn i dag, dersom det i praktisk politikk skal være mulig å gjennomføre disse utfordringene.

Norge kan imidlertid ikke redde verden alene gjennom å øke bistanden fra 0,9 prosent til to prosent av BNP. Økte bistandsmidler kan løse mye, men ikke alt. Bistandsmidler endrer ikke strukturelle maktforhold som hindrer store deler av verdens befolkning fra å leve et menneskeverdig liv.

Radikalt Europa advarer mot overdrevne ambisjoner om hva Norge kan gjøre alene i forhold til global urettferdighet. Gjennom samarbeid med resten av Europa kan et nytt politisk flertall i Norge skape gode allianser som gir større tyngde i kampen mot global urettferdighet. Diskusjonen om mål og midler i bistandssammenheng er heller ikke av ny dato. Et radikalt svar i dag, er som tidligere: Bistand kan avlette urettferdighet, men ikke avskaffe fattigdom.

Radikalt Europa er av den oppfatning at utenfor EU kan Norge ikke ha noen direkte innflytelse på den politikk som Brussel til enhver tid fører. Et nytt politisk flertall i Norge vil imidlertid kunne ta initiativ både i forhold til FN og i forhold til Europa når det gjelder ambisjonen om å sette nord/sør-diskusjonen tilbake på dagsorden.

Jan Egelands ambisiøse tanker om ny solidaritet har politisk relevans også i forhold til den pågående europeiske debatten om fattigdomsproblematikk og internasjonal sikkerhet. Gjennom å samarbeide med likesinnede krefter både i Norden, innenfor EU og i FN kan en ny norsk regjering gi et realistisk bidrag til det store globale løft som er nødvendig for at svake befolkningsgrupper i sør skal få et mer menneskeverdig liv.

Per Thorsdalen

Styremedlem i nettverket Radikalt Europa og observatør under Arbeiderpartiets landsmøte

Mer fra Debatt