Flytt Munch-museet til Nasjongalleriet og Nasjonalmuseet til Tøyen.
La oss gjøre en deal her: Dere får Munch vi får Nasjonalmuseet.
Et annet og om mulig enda bedre alternativ er dette: Dere får Munch-museet vi får Vigelandsparken. I den pågående omrokering av åpner det seg et vell av muligheter verdt en vurdering. Mister vi Munch bør vi få noe i stedet noe som kan hamle opp med Norges største maler gjennom tidene.
Poenget er at det nødvendigvis bør foregå en byttehandel her. Slik unngår Oslos kjære østkant igjen å komme i bakleksa. Hvilken skandale det ville være å fjerne østkantens eneste skikkelige kunstmuseum.
Hvis Munch på død og liv skal flyttes vestover, hvorfor ikke liksågodt slå to fluer i et smekk? Flytt Munch inn i Nasjonalgalleriets gamle bygning, glem hele Vestbanen. Det koster altfor mye penger. La frosken til bli et tilbygg på Munchmusseet.
Og hva med Botanisk hage? Hvorfor ikke inkludere panteologisk og zoologisk museum som en del av det nye Nasjonalmuseet og på den måten skape en fysisk bro mellom kunst og naturvitenskap? Frosken kan danne en midtakse fra det nåværende Munch-museet og inn i Botanisk hage. Her vil den finne mange møtepunkter. De tropiske plantene vil kunne kommunisere med vår nasjonalarv, dinosaurusskjelettene vil kunne sidestilles med høydepunkter fra Nasjonalgalleriet. Det er mulig å få til en kulturvitenskapelig symbiose der planteriket, dyreriket og menneskenaturen belyses på ulike måter og settes i nye perspektiver.
Hvis for eksempel Kontikimuseet flyttes til Tøyenbadet har vi en fullstendig tegning. Tøyens 70-tallsperle, forfallen som en gammel dame, faller snart i grus om ingenting gjøres. Fremskrittspartipolitikerne som ikke engang har råd til å holde henne oppreist, burde kjenne sin besøkelsestid og gi de badende østkantbeboere et kulturantropologisk alternativ; i stedet for å privatisere eller legge ned putt Thor Heyerdahls sivbåter og treflåter i det store innendørsbassenget og la Tøyenbadet gjenoppstå som et fysisk eksempel på det utvidede kulturbegrep. Så kunne de som svømte utendørs svømme ut i Vigelandsparken. Omringet av Vigelands skulpturer, ja for ikke å snakke om at de kunne svømme mellom dem og langs en kunstnerisk akse ned til Nasjonalmuseet for der nede, utenfor nåværende Munch-museet, å gå i land i frosken slik dyrene engang steg opp av havet og utviklet seg til amfibier.
Sagene bad, som i disse dager legges ut på anbud, kunne i så fall forvandles til en fløy der Emanuel Vigelands mausoleum lett kunne få plass. Så kunne Vigelandsparken, om det ble lagt på Ola Narr, få sin hovedtrasé nedover mot tøyen T-banestasjon og Monolitten kunne stå på toppen av Ola Narrs skrånende gresslette bak Tøyenbadet der utsikten er formidabel. Med Vigelands øvrige skulpturer utplassert i et organisk terreng, ville fotturen i denne fremtidens Vigelandspark kunne fortone seg som en alt mer lystigere og utfordrende kulturell spaziergang enn den er i dag.
Vigeland-museet ville kunne få sin naturlige plass i Tøyensenteret og Stenersensamlingen få sin endelige oppgradering om det flyttet inn i det nåværende Vigeland-museet. Slik ville en rekke problemer være løst. Østkanten ville, i stedet for å miste kunstnerisk kapital få sin definitive oppgradering og dertil fremstå som et av hovedstadens mest vitale områder der kunst og mosjon ville gå hånd i hånd, der det norske og det flerkulturelle ville kunne møtes på en mer konkret og verdig måte enn det gjør i dag, uavhengig av gamle øst- vest problemstillinger.
Desto større ville gleden hos våre nye landsmenn bli, etter mange år i det triste og forfallende indre øst endelig vil føle at de fikk ta virkelig del i Norges kulturarv. Så kunne Munch allikevel flyttes på, uten at vi i øst ville få noe tilbake. Fjæren i hatten ville vært å få ærverdige Holmenkollen til Sinsenkrysset for slik å fullende rokkeringen. I stedet for å forbli en trafikal åreknute i fra før av hardt belastede øst, ville det nye skianliggendet ta unna for den verste eksosen og man kunne se for seg en forlengning av bakken slik at hopperne praktisk talt hoppet ut av sitt gode skinn og landet med telemarksnedslag på Carl Berners plass (dit operaen med hell kunne flyttes) for så å lage unnarenn som strakte seg ned til nasjonalmuseet. Da kunne de fått Munch så mye de ville. Hvis vi fikk resten altså