Debatt

Må vi endre vårt syn på norsk natur ?

Morgenbladet 1. april har hele syv sider med stoff om "Kamp mot vindmøller" som om møllene er en form for virus. Er det nødvendig i en så "klok avis" som Morgenbladet å lage en slik ensidig kampanje mot vindmøller i en tid som skriker etter å se ting i globale sammenhenger?

Hva protesteres det egentlig imot? Er en imot bruk av vindkraft? Hva er det som skal vernes?

Skal et landskap vernes fordi vi synes det er fint å se på, som en antikvarisk gjenstand fra en annen tid? Eller skal vi utvide landskapsbegrepet til å inkludere luften som et medium likeverdig med fjell, jord og vegetasjon i landskapssituasjonen?

Ved innføring av vindmøller blir luften synliggjort og begrepet om hva et naturlandskap er oppjustert i forhold til at vi lever i en ny tid … Landskapet blir vernet gjennom en bruk som er annerledes enn tidligere hvor store deler av kystlandskapet var formet av beiting, brenning, slått og med små hus i lune viker. Ved vindmøllene utnytter vi mennesker bevegelsesenergien i luftmediet. Vindmøllene blir en slags ny vegetasjon på samme måte som for eksempel lyngheiblomstene på for eksempel Smøla. For å overleve må de utnytte vind, regn, sol med mer på stedet.

Fra tidenes morgen har vindenergien vært brukt til sjøs, men dette tok brått slutt da kullet og senere oljeforbrenningen overtok som drivkrefter.

Jeg mener at med vindmøller på et sted får vi et forhold til storskalarommet som er enda større enn selve stedet. Vi blir høytidsstemt og tankene går i retning av det globale rom og den økologiske situasjon. Vindmøllene har en majestetisk og rolig bevegelse. Ved sterk vind gires aggregatet “opp” og vingene vris slik at bevegelsen er like rolig.

Vindmøllene er flotte i seg selv og er estetisk vakre i den sammenheng de står i.

Etter hva jeg har forstått har vindmølleparken på Smøla nettopp blitt en attraksjon. Det kommer busser med turister for på den måten å oppleve den storslåtte naturen som blir forsterket ved møllene.

Hvis det en gang i fremtiden likevel skulle være nødvendig å ta landskapet i bruk igjen, og vi kanskje har funnet frem til andre måter å lage og bruke energi på, så vil vindmølleparkene lett kunne demonteres. Vindmøllene ødelegger ikke et landskap som vannkraftutbyggingen gjør og de forurenser ikke landskapet som oljerelatert energi gjør.

Vi mennesker må ha lov til å sette spor etter oss i naturen når sporene inngår i en økologisk forsvarlig sammenheng. Bare spør Arne Næss!

Jeg mener altså at fagfolk og andre forståsegpåere som protesterer mot vindmølleparkene, må revurdere sitt syn på hva vakker natur er. Vi må prøve å se det vakre i å verne vårt nye kulturlandskap med “vindmølleblomster”.

Det vi virkelig burde protesteres mot, det er den ikke synlige forurensningen som det samme luftmediet blir utsatt for blant annet ved bygging av gasskraftverk og bygging av motorveier (som aldri tar slutt) med store CO2- og NOX-utslipp som forsurer globalt og lokalt og som endrer den økologiske balansen på den lille kloden vår.

For øvrig reagerer jeg på at utbygging av vindmøller bare kan skje i gigantiske vindmølleparker. En kan begynne å lure om målsettingen for vindmølleparkene er at noen skal tjene grovt med penger og at det å oppnå ikke-forurensende energi er underordnet? Det må vel gå an å få laget mindre vindmøllegrupper tilpasset landskapet og fortsatt få investeringene til å lønne seg?

Bertram D. Brochmann

Sivilarkitekt MNAL

Mer fra Debatt