Ved å lese Jo Stein Moens og Wegard Harsviks god-dag-mann-økseskaft-svar på mine spørsmål i Morgenbladet sist fredag, blir mine mistanker dessverre bekreftet. Nei-folk holder på skyttergravsstillingen og vil ikke ha debatten på et kvalitativt annet politisk nivå. Spørsmålene jeg stilte, var faktisk reelle. Om jeg hadde fått i alle fall noen konkrete svar, så kunne debatten komme opp av skyttergravene. Nå blir jeg bare bedt om å lese boka Et nytt nei, noe jeg selvfølgelig har gjort, og nettopp ikke funnet konkrete svar på noen av de konkrete politiske spørsmål jeg reiser.
At Moen og Harsvik ikke ser det som interessant at et forslag til et usolidarisk tjenestedirektiv faktisk bli stoppet av massive protester, både blant EU-politikere, i medlemsland, i fagbevegelsen og i massebevegelser, tar jeg bare til etterretning. Vi er tydeligvis ikke enige i at grunnlaget for politisk engasjement er å vise at det faktisk nytter å kjempe!
Jeg konstaterer også med undring at nei-sida ikke er villig til å se at gjennom EØS-medlemskapet er vi faktisk medlemmer uten stemmerett i den økonomiske unionen vi avviser. Er den innsikten kanskje litt for ubehagelig? Vi vil sikre oss sjøl økonomisk, uten å være med å påvirke, uten å ta ansvar, uten å bli møkkete på henda ved å delta i politiske prosesser?
Også Radikalt Europa er kritisk til mye i nåværende union: For eksempel står det mye igjen før unionen vil fungere som et åpent, og samtidig effektivt, demokrati. Det står igjen mye arbeid før innvandringspolitikken kan bli til å leve med. Det gjenstår flere reformer enn de som har kommet, både i landbrukspolitikken og i fiskeripolitikken. Det står igjen mye arbeid for forhandlinger med resten av Balkan-landa og Tyrkia kan bli medlemmer. Men Radikalt Europa mener at det er bedre å være kritiske innafor enn å innta en uforpliktende betrakterholdning utafor.
Dessuten kan viktig og nødvendig reformarbeid bli forsinka dersom forslaget til ny grunnlov ikke blir vedtatt. Da må unionen samle seg om hvordan skal løse sin egen krise, og hvordan det går, vet ingen av oss. Men jeg tar neppe feil når jeg sier at både Moen og Harsvik neppe vil bli lei seg om EU kommer i en krise. Norge er jo ikke medlem, og vi trenger ikke bare vaske hendene, vi kan legge dem fra oss også.
Wenche Fossen
Styremedlem i Radikalt Europa
Se også debatt side 18