Morgenbladets fokus på import av teak fra militærdiktaturet Burma i forrige nummer, viste med all tydelighet at statsminister Kjell Magne Bondeviks oppfordring om importstans er nytteløs, så lenge det ikke eksisterer et lovforbud.
“Vi driver ikke politikk. Vi driver handel”, svarte Nils Johnsen, daglig leder i Interwood, på hvorfor selskapet importerer Burma-teak. Og Johnsen er ikke alene om å vende det døve øret til statsministerens gjentatte oppfordringer. 2004 ble et rekordår for norsk import av teak fra Burma. Det ble importert teak for 7,7 millioner kroner, som er en dobling på to år. Dette dekker kun ubehandlet teak og ikke behandlet tømmer som kommer via andre land. Det reelle importtallet er altså langt høyere.
Å bruke teak fra Burma er problematisk av to hovedgrunner. For det første er teak en av hovedinntektskildene til militærjuntaen i Burma, som er beryktet og sterkt kritisert for grove brudd på menneskerettigheter og undertrykking av all politisk opposisjon.
For det andre skjer hogsten av regnskog på en uforsvarlig måte. Burmas rike regnskoger er i ferd med å bli rasert på grunn av den grådige jakten på kortsiktig gevinst, som både juntaen og kinesiske og thailandske selskaper deltar i. Hva kan gjøres i Norge? Trelastimportører, båtbransjen, myndighetene og forbrukerne har alle et ansvar.
Båtbransjen er trolig den største forbrukeren av Burma-teak i Norge, men fraskriver seg ethvert samfunnsansvar. Bransjen henviser til at det ikke eksisterer et lovforbud mot import av teak og at den dermed ikke gjør noe ulovlig. Dette er et argument for fortsatt å kunne tjene penger på et brutalt militærdiktatur som raserer miljøet. Bransjen har et selvstendig ansvar, og må vise større samfunns- og miljøbevissthet og benytte alternative materialer.
Forbrukere som ønsker å unngå teak går seg ofte vill i påstander om plantasjedyrking og “miljøgodkjenninger” som ikke eksisterer. Norske myndigheter oppfordrer nordmenn til ikke å handle med, reise til, eller investere i Burma. Den økte importen og båtbransjens motstand viser dessverre at dette ikke er nok, og at myndighetene har skjøvet ansvaret over til en bransje som ikke vil lytte og forbrukere som ofte blir feilinformert.
Menneskerettighetsbruddene og miljøødeleggelsene i Burma er så alvorlige at det er uriktig av norske myndigheter å frasi seg ansvaret for importen av Burma-teak. Et importforbud viser seg helt nødvendig.
Tidligere i år varslet miljøvernminister Knut Arild Hareide forbud mot import av illegalt hugget regnskog. Er regjeringen Bondevik rede til det, etter mange år med virkningsløse oppfordringer?
Åse Sand
Informasjonsansvarlig, Den norske Burmakomité
På vegne av Den norske Burmakomité, Framtiden i våre hender, Regnskogfondet