Abid Q. Raja skriver om EU/EØS i Morgenbladet 4. mars. Tillat meg her å kommentere noen unøyaktigheter, misforståelser og feil som relaterer seg til hans fremstilling av juridiske forhold.
Er «selvråderetten» hjemmehørende i «Askeladdens eventyrlige verden»? Abid Q. Raja mener å kunne «slå fast» at «selvråderetten» er et «norsk hjemmesnekret begrep som ikke har noen fornuftig mening verken i praktisk politikk, statsvitenskap eller folkerett» (sic!).
I fortalen til FN-charteret fastslår «we the people of the United Nations» at det skal være «equal rights» mellom «nations large and small». I artikkel 1 (2) fremgår det at hensikten med FN er å utvikle vennlige relasjoner mellom nasjonene basert på respekt for prinsippet om «self-determination of peoples». FN er videre basert på prinsippet om «sovereign equality of all its Members» (artikkel 2(1)).
Medlemsstatene i FN forplikter seg til ikke å bruke militærmakt mot «the territoral integrity or political independence of any state» (artikkel 2 (4)). Disse bestemmelser er utfylt av for eksempel General Assembly Resolution 2526/70, jmf. prinsippet om nasjonal identitet som en ukrenkelig rett. Dersom suvereniteten blir krenket har staten rett til selvforsvar (FN charteret artikkel 51).
Ja, Abid Q. Raja, det kan være «svært skadelig» at myter tar «plassen til realiteter», men mytene er det du selv som står for. «Absurd misoppfatning» at EØS bevarer norsk suverenitet bedre enn EU-medlemskap, sier Abid Q. Raja. Misoppfatningen er det imidlertid hr. Raja som gjør seg skyld i.
For det første: Norge har kostnader med EØS, men færre kostnader enn det vi ville hatt som fullt medlemmer. Sverige betaler for eksempel ti ganger så mye som Norge gjør for sitt medlemskap.
For det annet: Norge må ikke slavisk følge opp alle EU-vedtak. Raja vet tydeligvis ikke at EØS har en komité (iht. artikkel 102) som avgjør hvorvidt et nytt EU-regelverk skal være en del av EØS-regimet. Og selv om komiteen finner at regelverket skal gjennomføres i EØS, kan Norge likevel la det være. Vi har vetorett. Denne vetorett finnes ikke for medlemsstatene i EU.
Videre, at EØS ikke gjelder for landbruks-, fiskeri-, skatte-, penge-, utenriks-, toll-, sosialpolitikk og så videre. Dette vil si en lang rekke områder vi var underlagt dersom vi hadde fullt medlemskap.
Raja tror for det tredje at Norge ikke kan influere på EU-regelverket under EØS. Heller ikke dette stemmer, jmf. EØS-avtalen artikkel 99: Vi deltar i utformingen av regelverket på lik linje med EUs medlemsstater. Det er kun selve beslutningen vi er avskåret fra.
EU ga Norge «en svært god avtale med alle slags spesialordninger». I 2004 publiserte jeg en artikkel som sammenlignet tiltredelsesavtalen 2004 (de 10 nye land) med 1994-avtalen som omfattet blant annet Norge. (Int. journal of Marin & Coastal Law 2004, vol. 2). Mens det var flust med overgangsordninger fantes det ikke en eneste permanent unntaksordning for noen av de nye medlemsland, altså det motsatte av det Abid Raja forteller oss.
Dette var også situasjonen for Norge i 1994.