Annonse
04:00 - 11. februar 2005

Homofile forelsker seg også, Damm!

Annonse

Hallstein Laupsa i Damm forlag sier til Morgenbladet 4. februar at “han kan stå for alt” i læreboka Forsøk og fakta 10 (som jeg kritiserte 28. januar). For å sette den uttalelsen i sin riktige sammenheng vil jeg gjerne beskrive litt mer detaljert hvor påfallende behandlingen av homofili er i denne boka.

Homofili behandles i kapitlet Kjærlighet og seksualitet. Starten av kapitlet handler om forelskelse. Først fortelles det over knapt to sider om to heterofile ungdommer som forelsker seg på stranda – en riktig flott og romantisk historie med ikke mindre enn seks bilder av disse to forelskede.

Så fortelles det kort om heterofile Oles første forelskelse. Deretter følger en skildring av et heterofilt pensjonistpar som er veldig glade i hverandre. Og så om et heterofilt par på seksten år som har sex med hverandre. Alt i alt noen flotte sider som gir et nyansert bilde av heterofil forelskelse og kjærlighet. Homofile er ikke nevnt.

Så går man over til å snakke om puberteten. Den beskrives ut fra et heterofilt perspektiv – det sies for eksempel at da “begynner jentene og guttene å se mye mer på hverandre”. Dette illustreres med et bilde av en gutt som holder forsiktig rundt ei jente. (Til Damms opplysning: det skjer også at jenter begynner å se på jenter eller at gutter begynner å se på gutter.)

Etter noen sider om kjønnsorganer og så videre, begynner man endelig å nærme seg homofili. Først er det et lite avsnitt om heterofili (hvor heterofili beskrives som “normalt”). Og så kommer avsnittet om homofili – riktignok først etter at man også har hatt med et lite avsnitt om enslige.

Avsnittet om homofili har jeg beskrevet før – det er veldig fokusert på hvor problematisk det er å være homofil. (At Damm krever dokumentasjon på at “mange homofile har det helt utmerket og ikke opplever problemer med å stå frem”, som jeg påsto i min kronikk, er oppsiktsvekkende.) Det står ikke noe om at homofile forelsker seg – de blir “seksuelt tiltrukket”. Avsnittet er illustrert med et bilde av et amerikansk(?) par i godt voksen alder som holder hverandre i hendene, og teksten “being gay is not a choice”.

Å se på enkeltsitater er altså ikke nok for å beskrive hvor ubalansert denne teksten er. Hvorfor nevnes ikke homofili i forbindelse med forelskelse, men derimot på samme side som “seksuell debut og sexpress” lenger ut i boka? Hvorfor er ikke ordene “forelsket” eller “kjærlighet” så mye som nevnt i avsnittet om homofili – det er tross alt det det først og fremst handler om? Hvorfor er det romantiske bilder av (muligens norske) ungdommer når det er snakk om heterofili, men middelaldrende menn når det er snakk om homofili? Hvorfor er Damm så ensidig opptatt av problemene med å være homofil?

Laupsa sier ifølge Morgenbladet at “Det kan godt være vi hadde formulert dette avsnittet litt annerledes i dag, enn da boken ble skrevet i 1999.” Det er ikke godt nok. Hele kapitlet må bearbeides. Så lenge Damm forlag ikke ser koblingen mellom forelskelse og homofili (og dermed heller ikke hjelper elevene til å se den), vil det nesten ikke hjelpe hva som gjøres med dette enslige homofiliavsnittet.

Da vil læreboka fortsette å forsterke fordommene om heterofili som noe romantisk og fint og homofili som noe sexrelatert og problematisk. Det har ikke elevene godt av.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.