Professor Svein Mønnesland reagerer usaklig på John Pilgers artikkel “Den glemte frigjøringen”. Årsaken er at den gir et annet bilde av krigen på Balkan enn det bildet eller vrengebildet professoren har tegnet for nordmennene. Det finnes alltid skyldige og uskyldige på begge sider av en borgerkrig, og en professor og fagmann på Balkan burde ha innsikt nok i årsakene til hva som utløste de katastrofale konfliktene i eks-Jugoslavia og ikke opptre som en politiker som bare ser svarte og hvite sider av konfliktene.
Mønnesland skriver ikke objektivt om Balkan. Halvsannhetene han har bombet opinionen i Norge med, førte til at han ble belønnet med en ærespris av Alija Izetbegovic, muslimsk leder og islamsk fundamentalist i Bosnia. I årevis har han skrevet om grusomheter begått av serbere, men ikke om grusomheter begått mot serbere. Han har vært sannhetsvitne om at det var cirka 200 – 250 000 muslimske ofre i denne krigen. Haagdomstolens demografisk seksjon har nå påvist at det er cirka 102 622 ofre til sammen, inkludert serberne. 46 prosent av de drepte var militære og 56 prosent var sivile. Professor Mønnesland burde forsøke å rette opp litt av den feilinformasjonen han har spredd og ikke fortsette i samme spor i artikkelen "Kosovo gjennom antiamerikanismens briller". Her snakker han om mulig folkemord og cirka 300 000 albanere på flukt i Kosovo. Igjen manipulerer han med tall. Under og før bombingen snakket han om 800 000 albanere på flukt. Han bruker tall som det passer ham uten forankring i virkeligheten. Serbernes mål var ikke å drepe albanere, men å beskytte den serbiske befolkning i Kosovo mot albanerne. Nå er den rollen ironisk nok overtatt av FN, jobben er blitt lettere fordi det nå bare er cirka 6 prosent serbere igjen i Kosovo, de lever i enklaver beskyttet mot albanerne av KOFOR-styrkene.
Etter at FN overtok Kosovo i juni 1999 er det blitt drept mer enn 1000 serbere og cirka 250 000 er fordrevet fra landet av albanerne. I dag er bare rundt 80 000 ikke-muslimer i Kosovo. De lever i elendige forhold beskyttet av FN-soldater. I mars i fjor ble 38 kristne kirker ødelagt og 5000 serbere fordervet. Når professoren beskriver et “mulig folkemord” og cirka 300 000 albanere på flukt for å rettferdiggjøre slakting av serbisk infrastruktur, rundt 400 bedrifter, sykehus og barnehager, så er han mindre oppdatert av realitetene enn man med rimelighet må kunne forvente av en professor som utgir seg for å være ekspert på området.
I Serbia er det nå cirka 500 000 flyktninger. Jeg var frivillig lege i denne meningsløse krigen som ødela mitt land. Jeg kan forsikre professor Mønnesland om at ofrene og overgrepene skjedde på begge sider og hans ensidighet og mangel på objektivitet forundrer de fleste ikke-muslimske eks-jugoslaver. Broene som binder mennesker sammen ble NATO-bombet og ødelagt i Serbia. Vi ble bombet kun om nettene, og jeg var i 78 netter da bombingen pågikk vakthavende på et sykehus i Beograd. Milosevics regime drepte min mann og forsøkte det samme med meg. Jeg kom til Norge etter at jeg ble hardt skadet i Kosovo (1999). Jeg og min familie betalte en stor pris for den motstand vi gjorde mot Milosevic og måten landet ble ledet på. Professor Mønnesland tvinger oss serbere å ta til motmæle og korrigere ham. Enten skriver han mot bedre vitende, eller så vet han ikke hva han skriver om. Jeg vet ikke hva som er verst for en professor, men jeg håper han selv vet det.