Det Matematisk-naturvitenskapelige fakultet er på mange måter den beste realfaglige utdannelsesinstitusjonen i Norge. Fakultetet fikk 14 av totalt 26 utnevnte yngre fremragende forskere i Norge og har to sentre for fremragende forskning.
Ildsjeler i programstyrene legger ned et stort arbeid for å skape et godt studiemiljø, en forutsetning for at man kan utdanne kompetente fagfolk og rekruttere dyktige forskere. På for eksempel Fysisk institutt ser det ut til at man har klart å snu trenden med fallende rekruttering til realfag. Årets kull var betydelig større enn i fjor.
Dessverre ser det ikke ut som fakultetet skal få lov til å fortsette denne virksomheten. Vi i Realistenes Studentutvalg, MatNat-studentenes høyeste tillitsvalgte organ, har i det siste merket oss flere grove kutt i finansieringen som påvirker studiekvaliteten negativt. Samtidig som man har innført en “kvalitetsreform” med obligatoriske oppgaver og innleveringer, har datarommene fått reduserte åpningstider, urimelig små kopikvoter er innført og siste hånd på verket er at Matematisk institutt er nødt til å kutte gruppeundervisningen, alt for å spare penger.
Andre institutter vurderer tilsvarende kutt, av samme grunn. Studentene skal altså yte mer, mens støttefunksjonene reduseres. Vi lurer på hvor kvaliteten i denne reformen har gjort av seg.
Disse innsparingene kommer blant annet av neste års budsjettkutt. Den ene halvparten av dette skal dekke forfall i bygningsmassen. Den andre halvparten skal gå til såkalt strategisk satsing. MatNat-fakultetet får redusert sine overføringer med 1,1 prosent. Dette høres lite ut, men da glemmer man at mesteparten av overføringene er bundet opp i faste lønninger.
Kuttene kommer altså i de bevegelige midlene. På Matematisk institutt ble de redusert så mye at man ikke lenger hadde råd til å drive gruppeundervisning. Dette rammer svært mange MatNat-studenter, da de fleste studieprogrammene inneholder matematikkemner, som igjen er sentrale for stort sett all naturvitenskapelig forståelse. Vi vil klart understreke at Matematisk institutt ikke hadde reelle alternativer og at ansvaret ligger høyere opp!
At MatNat-fakultetet får redusert sine overføringer, mens for eksempel HF og SV-fakultetene får økte bevilgninger, kommer som følge av at MatNat-studentene produserer færre studiepoeng i året enn andre studentgrupper. Det er allmenn enighet om at studier innen realfag er krevende, og kandidatenes grunnlag fra den norske videregående skole er dessverre sjelden på topp.
At strykprosenten blir høyere enn på andre fakulteter, burde ikke overraske noen. Men hvordan skal MatNat kunne få flere studenter til å stå til eksamen når noe så sentralt som gruppeundervisningen på Matematisk må kuttes som følge av at studentene stryker? Denne onde sirkelen må brytes!
Innsparingene som er foretatt skal delvis dekke bygningsmassen som forfaller og delvis gå til såkalt “strategisk satsing”. Sistnevnte midler gis tilbake til instituttene. Dessverre er de nå øremerket og kan ikke brukes til det instituttene mener å trenge dem til. Mye kanaliseres til de forskningssentrene som alt holder høy kvalitet. Dette kan virke fint, men vi skjønner ikke hvordan disse sentrene skal kunne fungere på sikt, om kandidatene de tar inn ikke kan matematikk og andre grunnleggende disipliner som følge av de samme kuttene. Strategien virker for oss kortsiktig og kontraproduktiv.
Hvor er logikken? Det er et uttalt mål i Norge at man skal satse på innovasjon, teknologi og et kunnskapssamfunn. Ellers kan vi få lite annet enn fisk og tømmer å leve av her i landet etter at oljen er oppbrukt. Myndighetene oppfordrer unge nordmenn til å velge høyere utdanning innen realfag og teknologi.
Når noen av dem som følger oppfordringen kommer til UiO, skal de da oppleve at de må betale for å skrive ut obligatoriske oppgaver, som de kanskje må skrive hjemme, da datarommet er stengt og at man heller ikke har noen å spørre om råd, siden gruppeundervisningen kuttes? Hvilket signal sendes ut til unge talenter?
Realistenes studentutvalg mener at denne dobbeltmoralen er fullstendig uakseptabel, men vi er ikke primært ute etter syndebukker. Vi tenker heller på studentene våre og hva det norske samfunnet har godt av.
I første omgang oppfordrer vi Universitetsstyret til å sørge for fornuftige rammebetingelser for MatNat-studentene. I og med at 20 millioner flyttes på, til undervisning og forskning, i forhold til det opprinnelige budsjettforslaget, øyner vi håp. Men hvis ikke styret er kompetent til å gi MatNat forsvarlige rammebetingelser, håper vi at de regjerende politikeres festtaler om innovasjon, teknologi og realfagssatsing omsettes i konkret handling for å bøte på problemene.
Hva har utdanningsministeren, som ivrer etter å øke timetallet i matematikk i grunnopplæringen, å si til at man ikke har råd til undervisning i faget på UiO? Hva har hun å si til at også andre realfaglige institutter sultefôres og ikke kan opprettholde utdannings- og forskningsaktivitetene sine?
Hvis ikke denne situasjonen tas meget alvorlig, må vi anta at det virkelige målet til myndighetene er å gjøre høyere realfaglig utdanning i Norge til en salderingspost. Det skal ikke store summer til før disse problemene kan løses, og denne investeringen vil vi ha igjen for i fremtiden.