Annonse
04:00 - 17. desember 2004

Mytespredning fra Mjøs

Forrige fredag mottok Wangari Maathai fredsprisen.

Annonse

I begrunnelsen

plasseres hennes treplanting inn i en fortelling om ørkenspredning. Dette er faglig uholdbart. Nobelkomiteens leder Ole Danbolt Mjøs påsto i sin tale så vel som i et intervju i Morgenbladet samme dag at ørkenspredning er et stort problem. Videre hevdet han at ørkenspredning er en av årsakene til konflikten i Darfur.

Det finnes ikke belegg i forskningen for å hevde at det foregår en vedvarende utvidelse av ørkenområder i Afrika. Studier viser at ørkengrensene svinger frem og tilbake som et direkte svar på den årlige nedbøren. Dersom ørkenområdene utvider seg vil det skje over lang tid grunnet mindre nedbør, men så langt er det ingen klare trender å se.

Darfurkonflikten har flere årsaker, ikke minst politiske. Det er riktig at den også har en økologisk side, fordi den i stor grad dreier seg om kontroll over vannkilder og beiteland som utgjør knapphetsressurser i den tørre årstiden. Men det blir feil når Mjøs framstiller det som om ørkenspredning er årsak til den tragiske situasjonen i Darfur.

Ørkenspredning i Afrika er en seiglivet myte. Likevel er det pinlig at Nobelkomiteen ikke har forankret sin begrunnelse i gjeldende fagkunnskaper. Når man også vet at Maathais treplanting stort sett foregår langt fra ørkenområdene i den nordlige delen av Kenya, blir påstanden om at hun bidrar til å stoppe ørkenen enda mer merkelig.

I forbindelse med tildelingen av fredsprisen til Maathai er det i norsk offentlighet satt et fokus på forholdet mellom miljøspørsmål og væpnede konflikter. I lys av det arbeidet hun faktisk har utrettet er dette en underlig konstruksjon.

Vi synes det er hyggelig at fredsprisen for første gang er tildelt en afrikansk kvinne, og vi mener det er gode grunner for å gi prisen til Maathai. Det er skuffende at årets offisielle fredsprisfokus ikke kunne belyse disse grunnene tydeligere. Maathai har for eksempel selv lagt vekt på at hennes arbeid har vært orientert mot fattige landsbykvinners muligheter til å bedre sin situasjon. Hennes arbeid har flere elementer i seg som hver for seg har begrunnet tildelinger av fredspriser tidligere – ikke minst fattigdomsbekjempelse og kamp for demokrati og menneskerettigheter.

Informasjonsproduksjonen rundt årets fredspris har vært mer fordummende enn opplysende. Det gir dessverre et godt bilde av hvordan norsk offentlighet evner å forholde seg til hva som foregår i Sør.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.