Annonse
04:00 - 26. november 2004

Harry is the new black?

Annonse

Jeg har lest et sammensurie av en artikkel i Morgenbladet 5. november av Ole-Martin Ihle under tittelen “Hip på norsk”, som jeg ærlig talt ikke skjønte så mye av. Var det en sosialantropologisk artikkel om at bygde-Norge har mer til felles med storbygettoen enn Oslo, (bevist ved at i gettoen har de også wunderbaum!), var det en ironisering over nettopp slike artikler, et forsøk på å gjøre seg morsom på bekostning av urbanister, eller ville forfatteren bare få vist at han hadde lest en bok om hip (hva er forresten mer nerd enn å skrive en bok om hip?!).

Det er nok dessverre så enkelt som at det nok en gang er Norge som er det gamle USA.

Ikke vet jeg, men det er i hvert fall noen hiphop-faglige poeng jeg gjerne vil få tatt opp. Et av Ihles poeng er slik jeg ser det at bygde-hiphop er det nærmeste vi i Norge kommer ekte amerikansk getto-hiphop. Først vil jeg si at dette viser en kunnskapsløshet om alle forgreninger amerikansk hiphop har og en idé om at hiphop bare kommer fra den svarte gettoen. Bronx (som heller ikke var en rent svart bydel, slik slik hiphop heller aldri har vært en rent svart musikkform, i motsetning til rock’n roll og blues) var kanskje stedet på slutten av søtti-tallet, men allerede etter noen år hadde RunDMC tatt dette ut fra storbykjernen og gjort det mulig for alle å være med på morroa. Etter hvert har hiphop i USA også spredd seg til andre deler av landet, og i tillegg til West-Coast Gangsta har man blant annet fått Dirty South fra det mer rurale sørstatsområdet. Og det er nettopp herfra Onkl P og hans Dirty Oppland så tydelig har hentet inspirasjon, ikke noen storbygetto. Platetittelen deres Bonde Grammatikk henspiller vel så mye på midtvest(St. Louis)-rapper og MTV wunderkid Nelly og hans debutplate Country Grammar, som på den norske bonderomantikken. (Nelly har i likhet med Dirty Oppland også slått seg frem på enkle produksjoner, massiv mediahype og mer fokus på sjarm enn teknikk).

Norsk bygde-hiphop er nemlig blitt in her i Norge først etter at det lenge har vært en bølge av det lignende i USA, med Outcasts country-samples og Bubba Sparxxx dansende i grisebingen. Norsk bygde-hiphop er altså det nærmeste vi i Norge kommer, ikke amerikansk getto-hiphop, men nettopp Amerikansk bygde-hiphop. Så der Ihle prøver å finne (tror jeg) forklaringsmodeller på at bondelandet er den nye gettoen, er det nok dessverre så enkelt som at det nok en gang er Norge som er det gamle USA.

Jeg må likevl til slutt få rettet en takk til den “seriøse”, “intellektuelle” (merk mine meget spydige anførselstegn) hiphop-pressen for at de endelig har sluttet å skrive om Eminem. Gratulerer.

Sigmund Book Mohn

Polansatt

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt