Annonse
04:00 - 10. desember 2004

Foreningen !les, kanon og festtaler

Annonse

I forrige uke lanserte Foreningen !les vårt leseår for 2005. Leseåret har en målsetting om å nå over 300 000 ungdommer og voksne direkte med litteratur og litteraturformidling, via alt fra forfatterbesøk og poesislam til aksjoner i skolen og i idrettsmiljøer.

I den anledning vier Bendik Wold lederen i siste nummer av Morgenbladet til Foreningen !les og vår virksomhet. I første omgang vil jeg takk både ham og Morgenbladet for at de vil sette søkelyset på oss, og gjøre oss til et tema for en offentlig debatt. Leselyst, leseevne og leseskiller er viktige både politiske og kulturelle spørsmål med mer enn en retning å gå i.

Takken stopper nok også der. Wold og Morgenbladets fokus på !les kan ikke karakteriseres som noe annet enn ubegrunna slakt. Vi er for sterkt knytta til de store forlagene, fullstendig upolitiske og vi tør ikke peke på hvilken litteratur ungdom bør lese. Wold referer en kritikk som blei retta mot den svenske “Läsrørelsen” i 2001, og gjør den gyldig også for !les i Norge. Videre hevder han at !les er uten analyse av de politiske årsakene til leseskiller, noe han belegger med innholdet i undertegnedes “festtaler”. Som medisin oppfordrer Morgenbladet !les sitt styre til å lese PISA-rapporten fra 2000 om femtenåringers lesevaner før vi gyver løs på leseåret i 2005.

Til det siste kan jeg forsikre Wold og Morgenbladet om at styret nok både har lest og fordøyd rapporten fra 2000. Vi er mer opptatt av den nye PISA-rapporten for 2004 som Wold sikkert la merke til at blei sluppet denne uka. !les er en forening med over tretti medlemsorganisasjoner. I styret og på årsmøte i !les vil man treffe de fleste som beskjeftiger seg med barne- og ungdomslitteraturformidling og forskning i Norge, både på kommersielt og ideelt grunnlag. Det finnes naturlig nok få miljøer som har drøfta PISA og andre leseundersøkelser mer enn styret og årsmøte i !les.

Dessverre er det mye av Wolds kritikk som er like urimelig som den avsluttende oppfordringen om å lese en undersøkelse vi har basert oss på i flere år. !les har hele tida sagt at leseskiller både skaper og gjenskaper klasseskiller. Vi har engasjert oss i kamp mot biblioteknedleggelser og for å bedre så vel ressurssituasjonen i skolen som på lærerutdanninga. !les postulerer at det er umulig å gjøre stor endringer med ungdoms holdninger uten å gjøre noe med voksne. Vi sier at nettopp de som ikke leser hjemme, de uten den kulturelle kapitalen stående i foreldrenes bokhyller er vår målgruppe. Dokumentasjon på alt dette finnes lett tilgjengelig i så vel fagtidsskrifter som dagspresse fra de siste to årene.

Wold hevdet at undertegnedes “anything goes”-holdning til litteraturen skal gjennomsyre !les på en slik måte at vi ikke klarer å peke ut den litteraturen femtenåringen kan og bør lese. Hvert år gir les ut aksjon tXt i ungdomsskolen. I denne pocketboka på cirka 120 sider, velger vi utdrag fra 10-15 bøker vi tror ungdom vil ha glede og interesse av å lese. Jeg vet ikke om noe annet tiltak som til de grader velger ut litteratur for ungdom. I 2004 laga vi en tilsvarende aksjon i videregående skole, hvor vi “pekte” mot samtidslitteraturen og oversatt klassikere. Jeg er sikker på at det vil glede Wold at vi brakte utdrag av så vel Fjodor M. Dostojevskij og Joseph Conrad som Lars Ramsli og Linn Ullmann. Til sammen deltok 175 000 ungdommer i alderen 13-19 år i disse to aksjonene i 2004.

Morgenbladet har denne høsten dekka den danske “kanon”-debatten. Avisa har også ønska å reise en lignende debatt i Norge. Dette trekker Wold fram i forrige ukes leder om !les. Han hevder at dagens norske læreplaner gjør at 16-åringer kan komme seg gjennom skolen uten å kjenne et eneste verk av Ibsen. Som motvekt mot dette kan det synes at Wold også ønsker seg en standardisert norsk kanon. Dette er et standpunkt jeg i utgangspunktet er svært skeptisk til, og jeg kan forsikre Wold om at hvis det er noe det faktisk undervises i norsk skole i dag, så er det Ibsen og Bjørnson. Det er vanskelig å skjønne hvordan en ytterligere kanonisering vil kunne føre til økt leselyst blant 14-15-åringene, og hvordan mer lesing av Ibsen skal utviske klasseskiller. Her tror jeg nok det er riktig forstått at Wold og !les er på kollisjonskurs.

Bendik Wold og Morgenbladet var ikke tilstede på !les sin lansering av leseår 2005. Jeg kan hellet ikke huske å ha sett Wold på noe annet arrangement i regi av !les, ei heller på noen av de snart hundre foredragene jeg har holdt for lærere, bibliotekarer og elever rundt om i landet. Hadde han vært der, ville han fått med seg den politiske analysen som ligger i bunn. Hvis han hadde undersøkt !les sin finansiering, ville han oppdaga at vi får like mye penger av norske forfattere som vi får fra forlag (og langt mer fra for eksempel Kulturdepartementet, Skolesekken og Utdanningsdirektoratet). Hadde han i det hele tatt fått med seg hva !les gjør, ville han kanskje spart litt mer på belæringene.

Wolds ønske om kanonisering og bekymring for Ibsens posisjon i skolen kan vi godt diskutere, men grunnlaget han argumenterer på i siste nummer av Morgenbladet, røper dessverre manglende kunnskaper om så vel dagens skole som ungdom, !les og litteraturformidling.

Aslak Sira Myhre

Daglig leder i Foreningen !les

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt