Annonse
04:00 - 24. desember 2004

Sykefravær eller bare fravær?

Er legeattestert sykdom et egnet kriterium for lønnskompensert jobbfravær?

Annonse

Økende utgifter til sykepenger og pensjon skaper for tiden bekymring som blir begrunnet både økonomisk (hvordan skal vi kunne betale dette?) og moralsk (hva slags sykelig og sytete befolkning er vi egentlig blitt?). Gjennom de siste par tiår er sykepengeordningen blitt strammet inn flere ganger, men tiltakene har hittil vært uten effekt.

Et viktig mål er å hindre utstøting fra et arbeidsliv med stadig tøffere prestasjonskrav. Både blant AFP-pensjonister (avtalefestet pensjon) og uføretrygdede finnes et stort antall personer som verken ønsker å være pensjonister eller som er syke i tradisjonell forstand, men som dagens arbeidsliv ikke har plass til.

Strukturelle årsaker. Helt siden vår første lov om sykepenger trådte i kraft i 1911, har økende sykepengeutgifter blitt forklart med at legene er for snille. Staten har likevel i liten grad iverksatt tiltak som har utfordret legenes rett til å fastslå Ola og Karis behov for jobbfravær.

Endringene i folketrygdlovens syke- pengekapittel fra 1. juli representerer i så måte et vannskille. Heretter skal sykefravær bare forekomme når “medisinske grunner klart er til hinder for” at pasienten kan møte opp på arbeidsplassen. Så sant det er medisinsk mulig, skal den syke enten utføre sine vanlige oppgaver i redusert grad (gradert sykemelding) eller utføre andre oppgaver enn sine vanlige (aktiv sykemelding). Men på jobb skal de nesten uansett – om så for å diskutere dagens avisoppslag eller gårsdagens fotballkamp over en kopp kaffe.

Den gamle sykmeldingsblanketten er byttet ut med “Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom”. Legene skal i tett allianse med Staten vokte nordmenns arbeidsmoral og sørge for at alle går pent på jobb med mindre dette umuliggjøres av en påviselig feil i menneskemaskinen. Trygdeetatens brosjyre “Frisk nok til å jobbe?” beskriver sykemelding som en utdatert “behandlingsform fra 1900-tallet, basert på forestillingen om at folk blir friske av å gå hjemme uten å gjøre noe”. Det gis inntrykk av at nyordningen bygger på nye vitenskapelige resultater.

I virkeligheten dreier det seg om å bruke legen som våpendrager i et forsøk på å skyve ansvaret for vårt høye jobbfravær over på den enkelte, samtidig som sentrale strukturelle årsaker underslås.

At Norge i dag har høyest sysselsetting i Europa er en konsekvens av en politisk styrt samfunnsutvikling, og at mange havner i tidsklemma eller på andre måter kommer til kort i hverdagen, er en forventet kostnad av prosessen. Når sykdom praktisk talt er det eneste som legitimerer lønnskompensert jobbfravær, må det nødvendigvis bli høyt “syke”fravær – ikke fordi folk blir sykere i absolutt forstand, men fordi behovet for en rettighetsgivende sykerolle produserer sykdom.

I et komplekst spill om sykeroller, der den bakenforliggende sykdommens beskaffenhet er underordnet, har den vitenskapelige medisinen presentert forklaringsmodeller og behandlingsregimer for de fleste plager og ubehag. At modellene spriker og behandlingen er uten effekt, er av underordnet betydning. I dette perspektivet er vi verken sykere eller mer sytete enn tidligere. Snarere har samfunnsutvikling og regelverk skapt behov for at stadig mer ubehag sykdomsforklares.

Gammel lov.

Legenes rolle i denne prosessen kan føres tilbake til 1911 og vår første lov om sykepenger, da attestasjon fra lege ble en forutsetning for sykepengeutbetalinger. Statens motiv med ordningen var gjennomgående utilitaristisk; nasjonen skulle sikres arbeidskraft, fødemaskiner, soldater og konsumenter. Et av midlene var å sørge for folkets helse og trivsel.

Legene hadde på sin side hovedsakelig økonomisk interesse i ordningen. Rundt forrige århundreskifte slet mange med tynt pasientgrunnlag og mager inntekt. At legeerklæring ble et ufravikelig krav for å motta sykepenger fra trygden, kan ikke hovedsakelig forstås i lys legenes kompetanse i å vurdere funksjonssvikt, men derimot av samtidens sykdomsforståelse i et nasjonalt nytteperspektiv, Statens ønske om kontroll og styring, naturvitenskapens status og legenes egeninteresser.

Allerede i 1913 var ordningen blitt dyrere enn forutsatt, og legenes forvaltning av sykdomsbegrepet ble brukt som forklaring.

Det er grunn til å stille spørsmål ved hvordan man i drøyt 90 år har unngått en prinsippdebatt om berettigelsen av legeattestert sykdom som kriterium for tildeling av trygd. Noe av svaret ligger i det moderne helsebegrepet som underlegger all menneskelig handling en naturvitenskapelig forståelse.

I Europas moderniseringsprosess gikk mennesket fra å være en brikke underlagt Guds luner i et prinsipielt ubegripelig spill, til å bli en integrert del av en natur hvis gåter gradvis ville bli løst av den rasjonelle vitenskapen. Legenes sykdomsforståelse fikk stor gjennomslagskraft, og legene var tilbøyelige til å plassere ethvert ubehag og ethvert avvik fra et uklart normalitetsbegrep i avdelingen for biologiske “feil” og dermed potensielt behandlbare sykdommer. At helse kan være en kulturell størrelse og plager ha relasjonelle årsaker kom i skyggen av naturvitenskapelige modeller.

Legerollen.

Sykepengestatistikken for 2003 tyder på at cirka 60 prosent av dagens sykefravær skyldes plager med stort sett ukjente årsaker og høyst usikre behandlingsregimer. Ofte vet ikke legene annet enn at pasienten har en plage i form av ubehag som ikke kan erfares av andre enn pasienten selv. I de fleste sykepengetilfeller mangler med andre ord legene medisinsk faglig grunnlag for å vurdere hvilket arbeid en person er i stand til og har godt av å utføre.

Sykepengeordningen tar utgangspunkt i at enhver funksjonssvikt kan måles og uttrykkes matematisk og at yteevne kan “tas ut” like effektivt til en hvilken som helst aktivitet. Kan man gå tur i skauen med bikkja, kan samme energimengde tas ut i lønnet arbeid. Ordningen forutsetter også at legene i praksis må støtte ideen om at så sant du kan kare deg på jobb, er det der du har best av å være. Men legen ser pasientenes problemer – også slike som aldri kan måles – fra flere sider. Legen er en nøkkelperson i samfunnets tilbud til folk som av forskjellige grunner mislykkes i samfunnstilpasningen. Spørsmålet er om oppgaven som statsautorisert vokter av arbeidsplikten er en naturlig del av den øvrige legerollen.

Jeg tror vi må akseptere at mange av oss av ymse grunner har behov for fravær som friske utover hva faste fridager og velferdspermisjoner gir grunnlag for. Kanskje burde jeg ha rett til å holde meg hjemme fordi jeg føler behov for å ta meg inn, vaske huset, arrangere en hyggelig bursdag for min 10-åring eller kjøre en gammel tante til tannlegen. Det er ikke lett å se for seg hvordan et regelverk for rettigheter, lønnskompensasjon og kontroll skal utformes i en slik modell, men først og fremst må vi være villige til å heve blikket og stille noen radikale spørsmål ved en hel del allment aksepterte verdier, strukturer, forståelsesformer og regler. I dag bør kritiske spørsmål, selv til sterkt internaliserte samfunnsstrukturer, kunne trenge inn og bli tatt på alvor.

Etiske prinsipper.

Endringene i sykepengeordningen skjerper sykdomskravet og markerer at Staten vil ha bedre kontroll med jobbfraværet. Man ivaretar også legenes kortsiktige økonomiske interesser ved at jobbfravær i de fleste tilfeller fortsatt skal sanksjoneres av lege. Men ordningen bygger på et snevert jobbfraværsperspektiv og et uhåndterlig sykdomsbegrep.

Hvis det ligger politisk alvor bak festtalene om et mer inkluderende arbeidsliv, må fokus flyttes fra individet over på arbeidsmarkedets komplekse økonomiske og sosiale strukturer og attraksjons- og utstøtingsmekanismer. I tillegg må det må være vilje til å erkjenne at det pågående globale liberaliseringsprosjektet ikke nødvendigvis bare har positive effekter på dette markedet. Dette dreier seg om historie, kultur og politikk i langt større grad enn om sykdom og medisin. Statens store utfordring er å utforme etiske og materielle prinsipper for rett til fravær med og uten lønnskompensasjon innenfor en slik forståelse.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt