Annonse
04:00 - 03. desember 2004

En likestilt forskningsmelding?

Må forskning være nyttig for å ha livets rett? Er kunnskap om kjønn, kropp, kapital og likestilling nyttig? Det sentrale spørsmålet er hvilken plass Kristin Clemet vil at kvinne- og kjønnsforskningen skal ha i norsk forskning. Nytte eller ei. Beatrice Halsaa, professor ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, Universitetet i Oslo og leder av Nasjonalt fagråd for kvinne- og kjønnsforskning Jorid Hovden, førsteamanuensis ved Høgskolen i Finnmark og nestleder i Forening for kvinne- og kjønnsforskning Linda Rustad, rådgiver ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, Universitetet i Oslo Beret Bråten, rådgiver KILDEN (Informasjons- og dokumentasjonssenter for kvinne- og kjønnsforskning)

Annonse

En ny forskningsmelding er under arbeid. Den ventes våren 2005. I arbeidet med den antar vi at Kristin Clemet kikker ut over Norges grenser – til EU. Vi mener at kontinuerlig kunnskapsutvikling om kjønn og likestilling, makt og penger – er både nyttig, viktig og riktig, og i EU later de til å være av samme oppfatning. Der kreves det at alle søknader om forskningsmidler må inneholde en vurdering av hvordan kvinne- og kjønnsperspektivet ivaretas i forskningsprosjektet, eventuelt må det begrunnes hvorfor dette ikke er relevant. En ny norsk forskningsmelding bør følge opp dette ved å foreslå en nasjonal strategi med pengestøtte fra Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) og fra øvrige aktuelle departementer, der alle forskningsprogram og -prosjekt kan søke midler. Alle forskningsprogram og prosjekter bør inviteres til å utvikle eller utvide kvinne- og kjønnsperspektiv – og tilbys ekstra midler til innhenting eller videreutvikling av nødvendig faglig kompetanse. Midlene må administreres av Norges forskningsråd.

Dagens ordning består i at alle Forskningsrådets konsulenter krysser av på skjemaer med spørsmål om forskningsprosjektene ivaretar miljøperspektiver, etiske aspekter og likestillings- og kjønnsperspektiv. Hvis svaret er nei, har det så noen betydning?

Dobbel strategi.

Ved å følge EUs strategi, kan vi sikre at norsk kvinne- og kjønnsforskning ikke kun blir ett avgrenset område, men også et gjennomgripende kunnskapsfelt som integreres i flere fagmiljøer. Det kalles mainstreaming. Men mainstreaming mislykkes lett hvis det ikke samtidig eksisterer sterke tverrfaglige forskningsmiljøer på det aktuelle området. Uten egne fagmiljøer til å levere kunnskap, fagpersoner og premisser, vil kvinne- og kjønnsperspektivet raskt smuldre bort eller drukne.

Over landegrensene. Norge var tidlig ute med å institusjonalisere kvinne- og kjønnsforskningen som eget fagområde. Noe som har bidratt til viktig ny kunnskap på områder som fødselsrett, statsfeminisme og velferdsordningers betydning for likestilling, faderskap og maskulinitetsformer. Dette er gjort blant annet gjennom egne sentre og miljøer for kvinne- og kjønnsforskning ved universitetene. Norge er del av en internasjonal utvikling der kvinne- og kjønnsforskningen har etablert seg som et eget forskningsfelt med et tverrfaglig tilsnitt, og stor oppmerksomhet fra både media og allmennhet. Debatten som fulgte Makt- og demokratiutredningens sluttrapport i fjor høst, er bare ett eksempel på dette.

Dersom Norge skal beholde og videreutvikle den kompetansen som er bygd opp innenfor kvinne- og kjønnsforskning, må det ytterligere satsing til. En ny forskningsmelding bør derfor foreslå et omfattende nasjonalt tverrfaglig kvinne- og kjønnsforskningsprogram, som også har ambisjoner om å sette norske forhold inn i en internasjonal sammenheng og bygge nettverk over landegrensene.

Ved å følge EUs strategi, kan vi sikre at norsk kvinne- og kjønnsforskning ikke blir ett avgrenset område.

Hvorfor?

Med mer eller mindre jevne mellomrom skryter norske myndigheter gjerne av landets “verdensmester-status” i likestilling. Den forestillingen har blant annet rot i FNs Human Development Report som også i år kåret Norge til verdens beste land å bo i for kvinner. Slike topp-plasseringer er fine, men mange vil si at det skulle bare mangle om kvinner ikke hadde det bra i ett av verdens rikeste land. Det er i alle fall ingen grunn til å hvile på laurbærene. Mye likestillingsforskning har dokumentert at Norge langt fra har likestilling mellom kjønnene. Det vet man også i regjeringskvartalet. I årets statsbudsjett peker for eksempel Barne- og familiedepartementet, som ansvarlig departement for likestilling, på en rekke områder hvor det behøves mer kunnskap og økt satsing: menns vold mot kvinner og barn, trafficking, mannsrollen, familiepolitikk og tidsklemme, et kjønnsdelt arbeidsmarked og mangel på likelønn, sammenhengen mellom kjønnsdiskriminering og diskriminering på etnisk grunnlag, hvordan kjønns- og likestillingsperspektiv kan innarbeides i statsbudsjettet – og mye mer.

Slik bidrar statsbudsjettet til å vise frem behovet for mer kunnskap og innsikt i komplekse sammenhenger – som alle har med kjønn å gjøre. Vi vet at kjønn spiller en rolle både i forhold til utdanning, arbeid, familie, kultur, politikk, helse og ledelse. Spørsmålet er hvordan det spiller en rolle.

Taus Clemet.

Gjennom flere tiår har kvinne- og kjønnsforskningen dokumentert betydningen av å se på kjønn ikke bare som en biologisk, men også som en strukturell, kulturell, symbolsk og psykologisk dimensjon. Daglig ser vi eksempler på at kjønn i disse betydningene ikke er statiske, men i endring. Når kjønn endres, endres også familieliv, arbeidsliv, politikk og kulturliv – ja, selve måten vi forstår oss selv som mennesker påvirkes.

Vi mener mer kunnskap om kjønn og likestilling er helt nødvendig, og ofte nyttig. I august avholdt Kristin Clemet høringsmøte om ny forskningsmelding. Da fikk hun spørsmål om hvordan kjønnsforskning ville bli integrert i forskningsmeldingen. Svaret var at hun ikke ville svare på dette, da. Derfor spør vi på nytt: hvilken plass mener utdanningsministeren at kvinne- og kjønnsforskningen bør ha i norsk forskning i fremtiden? Svaret vil få stor betydning for det norske likestillingsprosjektet.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt