Annonse
04:00 - 10. desember 2004

Bygda Norge

Det finnes et utall myter om den norske bygda, ikke minst blant byfolk. De bruker ofte bygda og bygdefolk som motstykke når de fremhever sine urbane levemåter. For utlendinger fremstår Norge derimot som en eneste stor bygd.

Annonse

Dagbladet trykket tidligere i høst den ramsalte kritikken fra sjefredaktør Hans Engell i den danske tabloidavisa Ekstra Bladet av nordmenn som rike, feite og sjølgode. Utgangspunktet var en undersøkelse blant folk i åtte europeiske land om deres forestillinger om Norge. Vi skal ikke kommentere disse resultatene, men i stedet presentere noen inntrykk fra en beslektet spørreundersøkelse som også ble gjennomført denne sommeren, og som fokuserer på en annen dimensjon ved det globale blikket på Norge og nordmenn: Utlendingens inntrykk av Norge som et vakkert, spredtbygd land befolket av bygdefolk.

Et av de mest slående trekkene ved utlendingenes oppfatning av Norge, slik det fremstår i denne undersøkelsen, er nemlig deres oppfatninger av Norge som et gjennomgående ruralt samfunn, et slags bygdesamfunn i storformat. Deres beskrivelser av Norge minner til forveksling det som tidligere forskning har pekt ut som våre tradisjonelle forestillinger om bygde-Norge.

Som det heter i uttrykket: “Du kan ta meg vekk fra Valdres – men du får aldri Valdres ut av meg.” Vi har kanskje forflyttet oss fra utkantene og inn til de regionale sentrene, men sett fra et internasjonalt perspektiv er vi fortsatt en nasjon befolket av bygdefolk.

Stille og rolig. Bakgrunnen for undersøkelsen var en internasjonal forskerkonferanse i Trondheim, landets tredje største by, der om lag 600 samfunnsforskere fra hele verden deltok. De utenlandske deltagerne ble bedt om å gi til kjenne sine forestillinger om Norge og nordmenn. Bastante konklusjoner kan med fordel unngås i debatter som dette, det var en spesiell gruppe norgesgjester som deltok. For mange var deres erfaringer med det norske begrenset til en ukes konferanseopphold i Trondheim og Trøndelag. Likevel gir svarene interessante pekepinner om hvilke forestillinger utlendingene har av landet vårt.

Først og fremst er det karakteristikkene av Norge som et stille og rolig, fredelig og avslappende samfunn – fritt for storbyens kjas og mas – som preger svarene. Dessuten synes det som vi har bevart den naturlige uskylden. “Natural, wild, friendly”, som en av de utenlandske forskerne utdypet på eget initiativ. Noen andre resultater fra undersøkelsen utdyper disse forestillingene som utlendingene har om Norge:

  • Syv av ti mener karakteristikken “rural” (“bygd”) passer på Norge. Nesten ingen, bare hver tyvende, avviser dette som en egnet beskrivelse av landet.

  • Enda flere peker ut “spredtbygd” som en treffende beskrivelse på det norske samfunnet.

  • Norge kjennetegnes også av et “vakkert landskap”, “renhet” og “lite forurensing” – selve antitesen til det typisk urbane.

  • Og selvsagt: Så godt som alle synes det er trygt i Norge, noe som kanskje ikke er så overraskende med tanke på at de fleste utlendingene som deltok på konferansen bor i storbyer preget av langt mer alvorlige kriminalitetsproblemer. Kanskje heller ikke så rart at halvparten aksepterer karakteristikken “idyllisk” om Norge?

    Nordmenn blir videre beskrevet som hjelpsomme, gjestfrie, høflige og pålitelige, karakteristikker som på folkemunne assosieres med bygdefolk heller enn byfolk. I vår undersøkelse finner vi derimot liten støtte for forestillingen om nordmenn som selvgode egoister, en av den danske sjefredaktørens påstander. Det er heller et litt reservert bildet av nordmenn som formidles: ikke særlig europeiske, kanskje et litt vanskelig folkeferd å komme inn på, og i overkant fokusert på vårt eget samfunn og kultur – våre egne nesetipper.

    Den moderne bygda.

    Det er en moderne versjon av bygda Norge som skisseres av forskerne i undersøkelsen. Det er ikke det gammeldagse bygdesamfunnet, à la Brudeferd i Hardanger, som har festet seg på netthinnen deres, men heller en sterkt modernisert versjon av bygdeidyllen. Blant annet mente nesten alle at “velorganisert” passer som stikkord på Norge. Tre av fire mener Norge er et “velferdssamfunn”. Inntrykket av et samfunn med likestilling mellom kjønnene har også festet seg.

    Samtidig mener bare fem prosent at Norge er “backwards”. Det er kanskje betegnende at en av deltagerne berømmet Norge for å ha funnet balansen mellom det moderne high-tech-samfunnet og verdsetting av tradisjon og livskvalitet?

    Et mer konkret eksempel ble gitt av en av samfunnsforskerne som lot seg overraske over nordmenns engelskspråklige kompetanse, som han, kanskje i overkant sjenerøst, mente var nesten like bra som i England: “50 til 60 år gamle gårdbrukere snakker bedre engelsk enn enkelte professorer i Sør-Europa”.

    Bedre by- og bygdeutvikling. Nordmenn bruker mye tid på diskusjoner om bygd og by: Hva er egentlig det typiske ved byen og ved bygda? Hva kjennetegner by- og bygdefolk? Inntrykkene fra vår undersøkelse antyder at denne streben etter å etablere by og bygd som to motpoler er forgjeves. Bruker vi det globale blikket på Norge og nordmenn, er vi ikke så forskjellige som vi gjerne vil tro. Kanskje er byfolk mer “bondske”, og bygdefolk mer moderne enn det mytene vil ha det til. For utlendingene fremstår Norge som et stort og moderne bygdesamfunn, og alle nordmenn som bygdefolk, vurdert ut fra deres globale referanse.

    Undersøkelsen gir viktige innspill til både den norske by- og bygdeutviklingsdebatten. For det første er det viktig at vi ikke ødelegger Norges image som “den globale bygda”. I stor grad er det denne siden av landet vårt, Norge som et “beautiful country”, som er attraktivt for utlendingene. Skal utlendinger ha storbyferie, er det uansett ikke Oslo, Bergen eller Trondheim som står øverst på lista over attraktive reisemål. Til Norge kommer folk som ønsker å oppleve den eksotiske versjonen av landsbyidyllen, den som man like gjerne kan finne på Grünerløkka og Bakklandet som i Geiranger og mange andre steder i Norge.

    For det andre er dette en nyttig påminning om at Norge fortsatt mangler storskala urbane lokaliteter, vurdert ut fra internasjonale målestokker. Man kan, slik som utlendingene faktisk gjør, si mye pent om landsbyidyllen som preger norske byer, men det er vel ikke akkurat hyperurbane impulser de byr på? Skal man oppleve storbyen, må nordmenn fortsatt sette seg på flyet og reise ut av landet.

    Den annerledesheten som Norge representerer er rurale byer og moderne bygder. Fremfor å fortsette debatten om hvor det er best å bo, byen eller bygda, bør vi heller diskutere hvordan legge til rette for det gode liv både i byen og på bygda.

    I et land hvor det satses på mangfold og valgfrihet, der den gode bygda suppleres med de gode byene, er det kanskje ikke behov for krangelen om hvem som representerer det beste alternativet?

  • Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
    Annonse

    Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

    Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

    Mer fra Debatt