Annonse
04:00 - 26. november 2004

Innvandring og økonomi

Annonse

I innlegget “magiske tal i innvandringsdebatten” 19. november kommenterer Unge Venstres leder Lars-Henrik Michelsen min forskning om økonomiske effekter av innvandring.

Bakgrunnen for arbeidet mitt er følgende. Mange har tatt til orde for at Norge burde bruke arbeidskraftsinnvandring som et alternativ til for eksempel skatteøkninger for å opprettholde velferdsstaten, nå som vi stålsetter oss for eldrebølgen. Jeg mener det derfor er legitimt og viktig å finne ut om arbeidskraftsinnvandring faktisk er lønnsomt for stat og kommune og hvilke faktorer som eventuelt påvirker regnestykket. Dette er en annen debatt enn den om Norge av humanitære grunner skal ta inn flyktninger.

I mitt arbeid fulgte jeg metoden for et såkalt generasjonsregnskap: gjør en prognose for fremtidige skatteinntekter, offentlige overføringer og andre offentlige utgifter som kommer til å påløpe for en ny innvandrer til Sverige (inkludert effekter av fremtidige barn). Diskonter deretter utgiftene og inntektene til et “nettobidrag”. Denne analysen ser altså bort fra alle andre effekter enn det som kommer over det offentlige budsjettet.

Det viser seg at nettobidraget fra en ny innvandrer varierer svært mye mellom ulike grupper. De viktigste faktorene er alder ved ankomst, sysselsetting, og utdannelse. De som kommer i 20-årene bidrar mest. Man skulle kunne beregne et slags gjennomsnittsbidrag for nye innvandrere til Sverige (hvilket gir en kostnad på 170 000). Michelsen mener at det er vanskelig å tolke et slikt tall og det er jeg enig i. For det første er fremtidige prognoser usikre. For det andre måtte jeg, p.g.a. begrensede data, inkludere alle innvandrere – også flyktninger. Det er såre opplagt at Norge ikke tar inn krigsskadede flyktninger for å gjøre butikk.

Det viktigste resultatet i artikkelen er å kunne kvantifisere hvor høy sysselsettingen må være i gjennomsnitt for at innvandring skal lønne seg for staten. Jeg finner at for innvandrerne som kommer når de er 25, må 60 prosent være i arbeid (heltid) fram til pensjonsalderen. For denne analysen gjelder ikke kritikken om at flyktninger er inkludert i tallmaterialet siden det neppe er særlig store forskjeller i arbeidsinntekt (og derfor skatteinnbetalinger) mellom fulltids sysselsatte flyktninger og arbeidsinnvandrere.

Det finnes mange grupper av arbeidsinnvandrere som ligger over og mange som ligger under dette “magiske” tallet. Det er interessant å se på de norske erfaringene fra arbeidsinnvandringen på 1970-tallet. En artikkel av Bratsberg, Raaum og Røed (Frischsenteret, Universitetet i Oslo) finner at sysselsettingen for kvinner og menn i denne gruppen var rundt 68 prosent da de var i alderen 25-35, men at sysselsettingen falt til under 50 prosent i en alder av 50. Tilsvarende tall for nordmenn var henholdsvis rundt 77 prosent for gruppen 25-35 og 80 prosent for 50-åringer. Jeg tviler derfor på at denne arbeidsinnvandringen blir god butikk for staten. Michelsen mener at denne konklusjonen er defensiv, blant annet fordi mye skulle kunne gjøres for å øke sysselsettingen blant innvandrere, f.eks. ved aktive arbeidsmarkedstiltak. Jeg håper inderlig at Michelsen har rett, men er likevel skeptisk – er det ikke nettopp slik politikk Norge har ført over flere tiår?

Hvorfor er sysselsettingen så mye lavere for innvandrere? Jeg tror at mye kan forklares med diskriminering, høyt skattetrykk og generelt svake insentiver. Diskriminering er et onde vi selvfølgelig skal forsøke å komme til livs. Men vi bør også gjøre noe med skattetrykket for å gjøre det mer attraktivt for arbeidsgivere å ansette innvandrere. Om det hadde vært mulig skulle man kunne ta bort arbeidsgiveravgiften for nye innvandrere en begrenset tid etter ankomst. Hvis det fungerte for Finnmark, hvorfor skulle det ikke virke for innvandrerne?

Michelsen vil bruke arbeidsinnvandring til å løse velferdsstatens problem. Norge tillater i dag arbeidsinnvandring av ikke-euopeiske “spesialister”, men nåløyet er så trangt at svært få kommer. Alle innbyggere i EU har i prinsippet anledning til å innvandre til Norge, men relativt få kommer. Spørsmålet er: Vil arbeidsinnvandring av ufaglært arbeidskraft fra land utenfor Europa være god butikk? Enten mener Michelsen at vi har bedre forutsetninger i dag enn i 1970 til å integrere ufaglært arbeidskraft på arbeidsmarkedet. Alternativt mener han at man skal følge Canada og selektivt slippe inn for eksempel unge innvandrere med utdanning, i stedet for å satse på ufaglært arbeidskraft. Erfaringer fra Canada, Israel og Australia gir grunn til optimisme for integrering av høyt utdannet arbeidskraft – også i en velferdsstat.

Uansett ståsted er det en ting alle kan enes om, nemlig at det er en tragedie at vårt samfunn ikke lykkes bedre med å integrere innvandrere i arbeidslivet – flyktninger så vel som arbeidsinnvandrere. Mitt arbeid viser at det finnes store økonomiske gevinster for staten ved å ta bedre vare på den ressursen innvandrere utgjør.

Som en gammel Venstre-velger håper jeg Michelsen finner dette “oppklarende” snarere enn en “avsporing”.

Kjetil Storeseletten

Professor, Økonomisk institutt, UiO

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt