Annonse
04:00 - 26. november 2004

Fokus på Hviterussland

Annonse

I Morgenbladet 22. oktober skriver Eva Fidjestøl, tidligere høyskolerektor i fysikk, om Yury Bandazhevsky, tidligere rektor ved det medisinske instituttet i Gomel. Som Fidjestøl ganske riktig skriver, ble Bandazhevsky dømt til fengselsstraff etter å ha offentliggjort resultatene av undersøkelser av ettervirkningene av Tsjernobyl-ulykken.

Det er dessverre slik at Bandazhevsky-saken bare er en liten del av den omfattende undertrykkelsen av sivilsamfunnet som foregår i Hviterussland, der president Aleksandr Lukashenka stadig fester grepet om makten. Etter at han i 1996 holdt en folkeavstemning som gav ham rett til å oppløse parlamentet har han i praksis fått mer eller mindre diktatorisk makt.

Bare å demonstrere mot presidenten, hans ulovlige oppløsning av parlamentet og den stadig forverrede menneskerettssituasjonen er forbundet med risiko. Deltagerne i den årlige demonstrasjonen til minne om Tsjernobyl-ulykken, Chernobylski Shlyakh, risikerer for eksempel å bli anholdt av politiet. Den 6. april i år ble menneskerettighetsaktivisten Aksana Novikova, som har pleid å delta i Chernobylski Shlyakh, arrestert etter å ha delt ut Lukashenka-kritiske flygeblad på en T-banestasjon i Minsk. Hun er i tillegg tidligere blitt arrestert for å ha deltatt i en demonstrasjon utenfor byretten i Minsk der hun bar en plakat som krevde bruk av jury under rettssaker.

Den samme skjebnen rammet nylig fagforeningslederne Valery Nevonevsky og Alexander Vasiliev, som ble dømt til to års fengsel etter å ha distribuert en satirisk pamflett i forkant av 1. mai-markeringen. Levonevsky er en kjent kritiker av Lukashenka som har protestert mot det økonomiske og administrative presset mot småbedrifter, og har vært i myndighetenes søkelys siden 1996. Hviterussland har strenge lover mot å fornærme presidenten som stadig brukes mot opposisjonen, både privatpersoner og medier, noe som er fordømt av Europarådet (resolusjon 1372, 04-2004).

Salidarnast, en uavhengig fagforeningsavis, fikk for ett år siden konfiskert samtlige verdier som avbetaling på en bot den ble ilagt for å unnlate å oppgi opplagstallene på forsiden, en dom Amnesty International mener var motivert av avisens støtte til den uavhengige fagforeningen Belarusian Independent Trade Union.

Det finnes også en rekke andre eksempler på at ytrings- og organisasjonsfriheten motarbeides av de hviterussiske myndighetene. Selv om den hviterussiske grunnloven i prinsippet garanterer organisasjonsfrihet fører de strenge kravene om registrering i praksis til at det er svært vanskelig for slike organisasjoner å operere i Hviterussland. En organisasjon kan stenges eller idømmes bøter etter to advarsler om brudd på disse kravene, noe som blant annet har rammet studentorganisasjonen ZUBR og menneskerettighetsorganisasjonen LAP (Legal Assistance to the Population), til tross for at Hviterussland har forpliktet seg til den internasjonale avtalen om borgerlige og politiske rettigheter (ICCP).

Amnesty International har også kritisert den manglende etterforskningen av en rekke forsvunne opposisjonsledere, deriblant Viktor Gonshar, som forsvant i 1999. Gonshar var en av opposisjonslederne i det oppløste parlamentet, og myndighetene har mottatt sterk internasjonal kritikk for sin manglende oppfølging av saken.

Dette er noen eksempler på saker Amnesty International arbeider med i relasjon til Hviterussland. Forhåpentligvis kan de siste ukenes oppmerksomhet omkring Hviterussland bidra til å sette søkelyset mot disse sakene og de omfattende bruddene på menneskerettighetene i landet.

For Amnesty International Blindern,

Øst-Europagruppa:

John Færseth

Hanne-Guro Aabelvik

Håvard Kirkevold

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.