Kjære leser,
Tiden er inne for et oppsummerende tilbakeblikk på bokhøstens kanskje mest intense måned – oktober. Hvilke bøker var det som gjorde mest inntrykk på våre kritikere i disse ukene hvor flommen av trykksaker er på sitt aller sterkeste?
Men før vi begynner på moroa, vil jeg gjerne fortelle at vi skal snart skal diskutere bokhøsten i levende live også. 16. november inviterer vi til en oppsummering, vurdering og diskusjon av bokåret på Litteraturhuset i Oslo. Vi har fått med oss Aftenpostens Mari Grydeland og Klassekampens Bjørn Ivar Fyksen og fra våre egne rekker stiller Live Lundh og jeg. Her skal vi snakke om hvilke bøker som har imponert oss mest i år, og hvilke som har skuffet og forarget.
Denne uken er dessuten Ane tilbake i podkasten. Hun har (i motsetning til meg) sett tv-serien Makta, og vi diskuterer bøkene som denne serien står på skuldrene av. Podkasten finner du i din foretrukne applikasjon for den slags. Men nå – til de oktoberbøkene våre kritikere har vært mest begeistret for!
Månedens beste
Oktober har gitt oss både skjønnlitteratur og sakprosa fra noen av landets fremste forfattere, samt noen overraskelser.
Odd Karsten Tveit: Palestina. Israels ran, vårt svik
Dagen før Hamas’ rystende angrep 7. oktober og krigen som fulgte, trykket vi en stor og tankevekkende anmeldelse av boken til den fremste Midtøsten-journalisten i Norge, Odd Karsten Tveit. «Først og fremst forsøker Tveit å underbygge en påstand om at det sionistiske prosjektet gjennom hele det tyvende århundret og frem til i dag har vært gjennomsyret av en grunnleggende ambisjon om å tilrane seg så mye land som mulig – med færrest mulig palestinere», skriver vår gjesteanmelder Kathrine Tschemerinsky, som er kulturredaktør i danske Weekendavisen.
Kamilla Danielsen: Diskomus på venteværelset
En debutant har gledet Maria Olerud denne måneden, nærmere bestemt Kamilla Danielsen: «Uten å røpe for mye, har Diskomus på venteværelset faktisk det til felles med Amtmannens døtre, at handlingsforløpet tydeliggjør hvor mirakuløst det er hver gang de elskende, tross famling og misforståelser, ender sammen. Slik klarer Danielsens roman å si noe tidløst om kjærlighet, samtidig som lengtende Tinder-sveipere nok vil kjenne seg igjen i beskrivelsene av samtidens kompliserte paringslek.»
Alf van der Hagen: Ønsk meg heller god tur. Samtaler med Ingvar Ambjørnsen
Willy Pedersen har lest Alf van der Hagens samtalebok med Ingvar Ambjørnsen og skriver: «Nå har han hatt kols i snart 15 år. Han har vært i dødens venteværelse, bokstavelig talt, og sier det er hans egen skyld: Han røykte fra han sto opp til han la seg, 50–60 sigaretter om dagen. Sykdommen innebærer at han vet hvordan det er å kveles. Det er livet han har vært redd for, ikke døden. Det fine med døden er at den finner sin vei, akkurat som en elv, sier han.»
Sumaya Jirde Ali: Et liv i redningsvest. Dagbok om norsk rasisme
«At denne boken utkommer, er en begivenhet i seg selv. Verkets retoriske situasjon er Alis tilbakekomst. Åpningen, fortellingen og analysen er hennes maktdemonstrasjon, i ordet beste mening», skriver Tonje Vold om Sumaya Jirde Alis bok som ble sluppet denne måneden.
Ivo de Figueiredo: Stormen. En biografi om Edvard Munch. Bind 1
Johanne Elster Hanson har lest den nye Munch-biografien og setter den inn i sammenhengen med den øvrige Munch-litteraturen: «Figueiredo finner på sin side en god balanse mellom det (kunst)historiske og biografiske, mellom nærhet og avstand. Det skader heller ikke at forfatteren utvilsomt er blant Norges aller fremste sakprosaister.»
Bøker som fikk oss til å gruble
Som vanlig er det ikke bare begeistring som begeistrer oss på boksidene. Like stor glede har vi av den kritikken som på annet vis lar seg engasjere av bøkene som passerer arbeidsbordene våre. Her er noen slike fra oktober.
Karl Ove Knausgård: Nattskolen
Jeg har lest det fjerde bindet i Karl Ove Knausgårds Morgenstjerne-serie, et prosjekt jeg egentlig setter pris på. Men dette bindet var ikke vellykket: «Spørsmålet om hvorfor noe finnes, snarere enn ingenting, forblir en grunn til å lese neste bind av Morgenstjerne-verket. Men denne avstikkeren til en norsk Faustus med napoleonstanker mister både spørsmålet og den fryktløst spenningsskapende litterære veien av syne.»
Danby Chois Kanseller meg hvis du kan og Lisa Esohel Knudsens Woke
Den som er hårsår, er gjerne blitt revet i håret en gang for mye. Hverken Danby Choi eller Lisa Esohel Knudsen går skikkelig inn i de spørsmålene som må stilles for at kulturkrigerne skal kunne tenne fredspipen, skriver Carina Elisabeth Beddari.
Shabana Rehman med Morten Traavik: Mine ni liv
Live Lundh har lest den nye boken om/av/med Shabana Rehman og skriver: «Tittelen viser til kampene hun måtte stå i, ettersom boken er inndelt i ni kapitler om ulike stormer Rehman kom seg gjennom. Mer interessant enn motbøren, er allikevel refleksjonene over hennes mest innflytelsesrike opptredener i offentligheten. Her gir Shabana Rehman dybde til hendelser som vil fortsette å virke i kulturen vår.»
God lesning!
PS: Her kan du melde deg på Morgenbladets kultur- og boknyhetsbrev, som også inkluderer Bernhard Ellefsens månedlige anmelderi-rapport.