Anmeldelser

Seletøy og sivilisasjon

Energiens natur- og kulturhistorie kan fortelle oss at vi har viklet oss inn i et garn det er vanskelig å skjære seg løs fra. Men den handler også blant annet om trekull, mais og seletøy.

---

Anbefalt bok

Vaclav Smil

Energy and Civilization: A History

Cambridge, MA: MIT Press 2017

---

Det er ikke mulig å forstå verden uten å vite litt om energi. For å forstå hvorfor en hest er mer verdt enn et esel, hjelper det å vite at hesten produserer minst fem ganger så mange watt som eselet. Det er nødvendig å vite noe om kompakte, potente energikilder for å forstå hvordan megabyer er mulig, ettersom størrelsen på førmoderne byer ble begrenset av energitilgang i form av mat og transport. Det er også nødvendig å vite noe om energi og samfunn for å innse hvordan vi har tapt fleksibilitet i takt med økningen av energiforbruket de siste par hundre årene, og hvorfor det er så vanskelig å komme seg ut av hjørnet vi har malt oss inn i.

Den beste guiden jeg kjenner til på dette feltet, er Vaclav Smil, en tsjekkisk-kanadisk polyhistor med bakgrunn i både realfag og humaniora. Smil har skrevet 36 bøker om energi, og det globalhistoriske oversiktsverket Energy and Civilization, nå i ny, oppdatert og revidert utgave, kan være et fornuftig sted å begynne.

Vesentlig detalj.

Smil er like god på de store flatene som på de små. Hvis du lurer på hvor mange menneskekrefter som utgjør én hestekraft, hvor mange timer som må til for å dyrke en sekk hvete, eller hvorfor det er urealistisk å skulle erstatte all fossil energi med fornybare energikilder, er du i målgruppen for denne boken. Du vil også forstå hvorfor en hestekraft i moderne tid er større enn den var i middelalderen; det skyldes både at sterkere og mer spesialiserte hester er avlet frem, og at seletøyet er blitt forbedret. En årsak til at aztekerne kunne ha byer av en viss størrelse uten trekkdyr, er for øvrig at mais gir langt større energiavkastning enn kornsortene i Den gamle verden.

---

Hyllands bokhylle

Thomas Hylland Eriksen har skrevet mange bøker, men lest enda flere.

Hver uke presenterer han på morgenbladet.no. en bok han synes flere burde få med seg. 

---

Ettersom jordbruk produserer det meste av energien som holder deg og meg i live, og energien som ble investert i matproduksjon, utelukkende kom fra mennesker og trekkdyr inntil for et par hundre år siden, er denne detaljen ikke uvesentlig. Smil viser den nær universelle relevansen av målestokken EROI (Energy Returns On Investment); en nedre grense for nytte nås jo når du bruker like mye energi på å hente ut råstoffet som du får igjen. Han setter dessuten opp regnestykker som viser hvor høy befolkningstetthet som er mulig med ulike energikilder. Dersom de fossile brennstoffene ikke var kommet inn i verden, ville USA trenge det dobbelte av sitt eksisterende oppdyrkede areal bare til å fôre hestene, om de skulle klare å produsere nok mat til å fø på sin nåværende befolkning.

Voldsomt temposkifte.

En god stund følger Smils verdenshistorie jordbrukssamfunnets bedagelige rytme, med hestenes kloppeti-klopp på brolagte romerske veier som bakgrunnsmusikk. Sammenligningene mellom ulike regioner og verdensdeler er lette å følge, og lærerike. Ris, vannbøfler, hvete, okser med og uten effektive åk, poteter, hirse, hester, mais, ploger og sigder veksler om førersetet. Men så skrus tempoet og skalaen voldsomt opp fra kapittelet om fossile brennstoffer.

Herfra og ut går det fortere. På ett århundre, altså det nittende, ble produktiviteten i amerikansk landbruk syvdoblet takket være mekanisering, men også forbedrede gjødslingsmetoder. Den historisk avgjørende kunstgjødselen, som har fått slutt på hungersnød mange steder i verden, var ennå ikke funnet opp, men import av guano fra Peru kom i gang fra 1840-årene. Transportsystemene, foredlingsmetodene, handelsveiene og kommunikasjonslinjene som kom på plass i løpet av det århundret takket være rikelig tilgang på billig, mobil, kompakt energi, danner fremdeles ryggraden i det 21. århundrets globaliserte økonomi.

Lite kjøtt, mye sykkel.

Vi bruker 30 ganger mer energi nå enn ved slutten av Napoleonskrigene. Smil uttrykker et vanlig forskerperspektiv når han konkluderer med at de største bekymringene er knyttet til tapet av valgmuligheter når vi nå har gjort oss avhengige av et ekstremt høyt energiforbruk, samt ødeleggelsen av naturmiljøet. Det finnes ingen enkel løsning. Selv går han inn for å redusere energitapet, som er betydelig uavhengig av råstoff og teknologi (med mulig unntak for atomkraft). Drømmen er jo å kunne hente ut energi direkte fra sollyset eller gjennom kald fusjon. Dit kommer vi ikke på lenge, og i mellomtiden bor Smil selv i et uvanlig godt isolert hus, spiser lite kjøtt og sykler til jobb. I et demokrati kan vi jo ikke tvinge andre til å leve som oss selv eller stemme på politikere vi tror på, og da kan et alternativ være i det minste å leve i tråd med sine egne verdier.

Det gjør et visst inntrykk når en av verdens ledende tverrfaglige energiforskere både i nåtid og fortid, en som kan snakke om både sollyset og om mikrochipen, som med like stor autoritet skriver om trekkdyr som om byutvikling, konkluderer et av sine hovedverk ved å si at «det eneste som er sikkert, er at sjansen for å lykkes i jakten på et nytt energisystem som er forenlig med den langsiktige overlevelsen til en høyenergisivilisasjon, stadig er usikker».

Sagt på en annen måte: Ingen skal innbille seg at dette kommer til å bli enkelt.

Mer fra Anmeldelser