00:05 - 10. juli 2020

Verdenspoesi, annotert

I år ville en av det 20. århundrets viktigste europeiske poeter, Paul Celan, fylt hundre år. Med Øyvind Bergs oversettelser og merknader åpner diktene seg også for norske lesere.

Kanonisert: Siden Berg først oversatte Paul Celan (til venstre) tidlig på 80-tallet, har vurderingen av forfatterskapet endret seg kraftig. Her er han sammen med den rumenske forfatteren Petre Solomon i 1947. Foto: Ukjent kilde / Wikimedia

– Paul Celans brede appell i dag er paradoksal, i og med at han i sin levetid ble kritisert for å være kryptisk, uforståelig og for å jobbe innadvendt litterært med sitater, omplante dem i nye dikt, sier Øyvind Berg.

Forfatteren, poeten og dramatikeren er i disse dager ute med Etterlatt, et bredt utvalg gjendiktninger av Celans poesi og prosa i anledning 100-årsjubileet for Celans fødsel. Siden Berg først oversatte Celan tidlig på 80-tallet, påpeker han i bokens forord, har vurderingen av forfatterskapet endret seg kraftig. «I 1983 var Celan fremdeles en kontroversiell forfatter», mens han i dag regnes som «den sentrale tyskspråklige poeten etter 1940, og noen vil hevde i hele det tjuende århundre».

Den sterke kanoniseringen av Celan har selvfølgelig å gjøre med hans poetiske kvaliteter, men det spiller nok også inn, mener Berg, at «kommentatorer fra alle mulige fagfelt» – deriblant filosofiske tungvektere som Heidegger og Adorno, Gadamer og Derrida – har «grepet fatt i Celan, tolket videre, brukt ham i sine arbeider». Slik at denne ytterst språkfølsomme, jødiskættede poeten i dag – og dette er kanskje et nytt paradoks – er den minst litterære representanten for holocaustgenerasjonens poesi:

Annonse