00:00 - 17. juli 2020

Storm i et badekar

Martin Sellevolds Bikkjevakt er en fornøyelig grunn roman om skattkister, pirater og pene damer.

Sjøens enkle liv: I Martin Sellevolds Bikkjevakt møter vi 32 år gamle Stian, en selverklært einstøing som har sans for det enkle liv i båt. Foto: Christian Belgaux

Det er deilig å lese en roman som ikke bare tar en med ut på havet, men som attpåtil, på en egenrådig måte, bruker rikelig med plass på maritime ord som sittebrønn, landkjenning, stagfeste, gelcoat og sprayhood. Bruk av teknisk terminologi kan – i hvert fall når den oppleves så uanstrengt som i debutromanen til Martin Sellevold – gjøre underverker for opplevelse og innlevelse.

Sjørøverepos. Den såkalte bikkjevakta varer fra klokken 02 til 04. Da er natten på sitt mørkeste, kroppen på sitt trøtteste, og man er kanskje tettest mulig på erfaringen av å være ei elendig bikkje. Hvilke motiver skulle man da ha for frivillig å utsette seg for en bikkjevakt, om ikke det var å beskytte en sekk med sjørøvergull fra vakende banditter?

Det er under de tøffe vaktene på dekk – i seilbåten Vellamo – at mange av samtalene i Bikkjevakt finner sted. Båtens eier og romanens hovedperson Stian er 32 år og selverklært einstøing. Han har sans for det enkle liv i båt, og av jordisk gods har han ikke stort annet enn en flaske whisky, noen Pripps blå, og av og til litt hasj, som han smugler inn i landet for å tjene til livets opphold. Av planer har han heller ikke mye, annet enn å seile sørover til Middelhavet, og bli der på ubestemt tid.

Annonse