00:00 - 03. juli 2020

Historiens moral og umoral

Selv i en tilsynelatende nøktern faghistorisk antologi blir debatten om hjemmefronten og jødene overopphetet.

Til minne: Utenfor muren til Akershus festning står til sammen åtte stoler som et monument over jødene som ble deportert fra Norge. Bak står den britiske kunstneren Antony Gormley. Her er fire av dem. Foto: Christian Belgaux

Høsten 2018 skapte Marte Michelet stor oppstandelse med boken Hva visste hjemmefronten? Holocaust i Norge: varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet. Allerede tittelen egget til strid. Michelet mente hun hadde funnet belegg for at hjemmefronten visste tilstrekkelig til å ha kunnet varsle jødene tidligere, og hjemmefronten hadde også kunnet redde flere jøder fra tilintetgjørelsen, hevdet hun. Hun var mindre opptatt av at så mange som 1200 av de i underkant av 2500 jødene i Norge ble hjulpet over til Sverige, og at flyktningkapasiteten antagelig var sprengt.

Debatten bølget i offentligheten i nesten to måneder, inntil det ble satt et slags foreløpig punktum med en stor og godt besøkt konferanse arrangert av HL-senteret og Universitetet i Oslo fire dager før julaften. Professor i historie Øystein Sørensen hadde inntil da ikke markert seg i striden, men innledet på konferansen med å si at boken til Michelet åpnet et stort felt for videre studier og utfordret mange etablerte oppfatninger.

Godt forskerskjønn. Etter denne konferansen har flere jobbet videre med tematikken i det stille, blant dem Øystein Sørensen og Kjetil Braut Simonsen, som er forsker ved Jødisk Museum i Oslo. Antologien Historie og moral ble lansert i begynnelsen av juni og består av ni selvstendige artikler – en om forholdet mellom historieskrivning og moral i forbindelse med Holocaustforskningen, fem om antisemittismen før, under og etter krigen, og tre om motstandskampen, demokratiet og jødene.

Annonse