00:00 - 17. juli 2020

Finanskrisens manndomsprøve

Et par pikeben senket banksjef Paulsen høsten 1921.

Maskulinitet i spill: I Wilhelm Keilhaus Bankchefens dagbok, som handler om nedturen og bankkrisen i starten av 1920-årene, møter vi sjefen for Rederbanken, C.F. Paulsen, som uten at han helt forstår det selv, blir hvitsnippforbryter. Her: Børsen i Kristiansand i 1929. Foto: Anders Beer Wilse via Nasjonalbiblioteket

Økonomien har et sterkt kjønnslig aspekt ved seg. Økonomi er kultur. Det har det norske folk lært en del om mellom finansdramaet Exit på den ene siden og den offentlige debatten omkring ansettelsen av ny sjef for Oljefondet på den andre. Videre kan Statoils utenlandseskapader neppe forstås uten kulturanalyser. Økonomen og historikeren Wilhelm Keilhau (1888–1954) var også opptatt av slike forhold, men kultur var bare glimtvis en del av hans akademiske utlegninger. Den slags ble overlatt til fiksjonens verden. Anonymt utga han to romaner på Aschehoug forlag som tematiserte forholdet: Tore Tank (1923) og Bankchefens dagbok (1925).

Romanene solgte godt og ble trykket i flere opplag. Tore Tank dreide seg om boomen og den intense aksjespekulasjonen under første verdenskrigs såkalte jobbetid. Bankchefens dagbok handlet om nedturen og bankkrisen i starten av 1920-årene. Det er den siste vi skal stifte et nærmere bekjentskap med her.

Nerver. Keilhau hadde siden tenårene vært sterkt opptatt av maskulinitet, uten at dette eksplisitt ble løftet som et tema. Han var en ivrig forkjemper for at norske gutter skulle lære å skyte i skolen. «Skolen skal ikke oppdra en slekt av drømmere, men en slekt av menn!», skrev han i en agitatorisk pamflett fra 1907. Skytetrening var et ypperlig middel mot datidens stygge spøkelse: nervøsiteten.

Annonse