00:00 - 03. juli 2020

– Det virket som om det ikke var så farlig med forskerne

Tidligere generalsekretær Tore Slaatta kritiserer Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) for manglende innsats for forskerforfattere og faglitteratur. – Urimelig, svarer nåværende leder. 

Tellekanter først: Selv om du vet at det er en bok som mangler, og at du vil være den beste til å skrive den, er det først når du har klart deg som forsker, at du kanskje kan skrive en lærebok, sier forlegger Arno Vigmostad i Fagbokforlaget. Han er særlig bekymret for rekruttering av lærebokforfattere. Foto: Tom A. Kolstad / Aftenposten / NTB scanpix

– Det virket som man i foreningen hadde en oppfatning om at det ikke var så farlig med forskerne fordi de uansett skulle skrive i internasjonale publikasjoner, sier Tore Slaatta.

Forrige uke skrev han et innlegg i Morgenbladet om nivået på norsk sakprosa, og om de manglende insentivene for akademikere som vil publisere faglitteratur på nordiske språk. Han benyttet også anledningen til å kritisere sin tidligere arbeidsgiver for å bry seg for lite om akademiske forfattere. 

«Det faglitterære kretsløpet for bøker er i ferd med å bryte sammen», skrev Slaatta, som var generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) frem til 2018. I innlegget kritiserte han det han mener er NFFOs manglende interesse for endringene i universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren). Slaatta skriver at NFFO har «sviktet i kunnskapspolitikken», og mener foreningen ikke representerer akademiske forfattere slik den en gang gjorde. Han viser til at NFFO ikke tar imot medlemmer dersom tekstene de har skrevet, ikke bringer penger inn til Det faglitterære fond. Vedtekten rammer alle som skriver på engelsk, alle som publiserer med åpne lisenser, og alle som skriver forskningsrapporter i instituttsektoren, påpeker Slaatta. 

Annonse