00:00 - 19. juni 2020

Trefningene mellom ytre høyre og den litterære institusjonen i Tyskland beveger seg i et kjent mønster, skriver Olaf Haagensen.

Ytre høyre støter sammen med det større litteraturlivet i Tyskland, skriver Olaf Haagensen.

Kulturbyråkratiske ansettelser rundt omkring i Tysklands småbyer pleier ikke å skape overskrifter. Forsøket på å fylle stillingen som kultursjef i Radebeul (i nærheten av Dresden) er imidlertid ikke gått ubemerket hen. I slutten av forrige uke trakk mannen som hadde fått jobben – forfatteren Jörg Bernig – søknaden sin. Med det var en debatt man har sett flere varianter av den siste tiden i tysk litteraturliv, og som antagelig kommer til å gjenta seg også i fremtiden, over for denne gang. Hva dreide den seg om?

Det kommer an på hvem du spør. De som har protestert mot valget av Bernig som ny kultursjef, deriblant det lokale kulturlivet og tyske PEN, betrakter ham som politisk tilhørende Tysklands nye høyre, en samlebetegnelse for forskjellige grupperinger ytterst på høyresiden.

Ifølge ekstremismeforskeren Volker Weiss, som har analysert et knippe politiske tekster av Bernig, er verdensbildet han gir uttrykk for, i tråd med høyreradikal tenkning. For eksempel i bagatelliseringen av det 20. århundrets aggressive nasjonalisme og i leflingen med en kjent høyreekstreme parole som «den store utskiftningen», altså at det foregår en prosess for å bytte ut Europas befolkning med muslimer og ikke-hvite innvandrere.

Annonse