00:00 - 19. juni 2020

På grensen til tenkning

Den svenske poeten Björner Torsson dyrket tankens spontanitet. Nå er han oversatt til norsk for første gang.

Uforankret: To av Björner Torssons tidligere titler utgjør Torsson x 2, en utgivelse som tilfeldigvis sammenfaller med poetens bortgang. Diktene kan vippe over i det for fantasidrevne og luftige, skriver anmelder Katrine Heiberg. Foto: Ulla Montan / NTB scanpix

Skal man tro omtalene av den svenske poeten Björner Torsson, som gikk bort nå i mai, 83 år gammel, har han vært anerkjent blant interesserte lesere og samtidig befunnet seg i litteraturoffentlighetens periferi. Han var i tillegg arkitekt, noe som har ført til at poesien hans er blitt tildelt karakteristikker som «lurig och instabil arkitektur» (Aftonbladet) og «eit stadig foranderleg bygg» (Samlaget). Mer treffende enn sammenligningen med byggverk er adjektivene, som beskriver en opplevelse eller anskuelse diktene bærer på. Verden er en myldrende og uforutsigbar strøm av handlinger, tilsynekomster, sammenfiltringer og nedbrytninger, og i språket finnes den samme driften.

Luftige sprang. Utgivelsen som tilfeldigvis kom samtidig med poetens bortgang, består av to titler: I skuggen av ein hare fra 2001 og Hüzün eller Den samanleggbare nasen fra 2012. Mest sannsynlig er det gjendikter Gunstein Bakke som står bak initiativet og utvalget til boken, siden Torsson ikke er veldig kjent og diktene har en viss affinitet til Bakkes eget forfatterskap. Bare titlene sier noe om Torssons kjærlighet til lek og merksnodigheter, og diktene man møter parer dette med et filosofisk og språkbevisst sinnelag.

Annonse