00:00 - 12. juni 2020

Materiale til demningen

Suketu Mehta har skrevet en helt ypperlig bok om innvandring.

Kolonial bevissthet: Det de andres bevegelsesfrihet som er et truende onde. Vi nordmenn skal derimot ha rett til å reise og slå oss ned hvor som helst, skriver Espen Søbye. Her: En Honduransk familie på broen Brownsville & Matamoros International Bridge venter på å få komme inn til USA. Foto: Foto: Tamir Kalifa / The New York Times / NTB scanpix

Den indisk-amerikanske journalisten Suketu Mehtas bok Dette landet er også vårt ble utgitt i USA i fjor og foreligger på norsk allerede i år. Det virker som om det har hastet for utgiveren – Res Publica, et forlag knyttet til Tankesmien Agenda – og det med rette. Det haster å bygge demninger av gode argumenter mot påstandene om at migrasjon er roten til så å si alt ondt som truer med å ødelegge velordnede nordiske velferdsstater.

Nå – som så ofte før – er det de andres bevegelsesfrihet som er et truende onde. Vi nordmenn skal derimot ha rett til å reise og slå oss ned hvor som helst, og er utstyrt med en klippefast tro på at vi vil være et gode for det stedet der vi slår oss ned. Slik lever den klassiske koloniale bevisstheten videre i oss den dag i dag. Det er slike viktige ting denne boken handler om.

Et beklagelig «også». Tittelen er en henvisning til den første linjen i Woody Guthries berømte protestsang: «This land is your land, and this land is my land». Mehtas originale tittel er «This land is our land», så hvorfor har forlag og oversetter føyd til dette «også»? Gjennom allusjonen til Guthries klassiker blir tittelens «our» en syntese av «your» og «my», deg og meg, av de andre og oss. Det fordømte tilføyde også-et reetablerer altså skillet Guthrie har opphevet. «Også vårt land» liksom, da finnes det jo noen opprinnelige eiere, portvoktere for de andre. Poenget i sangen og boken er at ingen kan begrunne slike privilegier.

Annonse