I denne ukens Morgenbladet kan du lese et essay av forfatter og kritiker John Erik Riley om den amerikanske forfatteren William T. Vollmanns store verk Carbon Ideologies. Denne våren har Morgenbladet trykket mange tekster om bøker som ikke vekker vår interesse fordi forlagene akkurat har sendt dem ut i bokhandelen, men fordi de – enten de er gamle eller nye – har noe viktig, interessant, tankevekkende eller overraskende å fortelle oss akkurat nå. Rileys essay er første bidrag i en serie som tar dette arbeidet videre.
Under overskriften «Bøker for vår tid» vil Morgenbladets kritikere og bidragsytere i ukene fremover skrive om for eksempel romaner, historieverk, dikt, statistikkbøker, filosofi, samfunnsforskning eller avisdebatter som gir oss nye tanker eller spørsmål om for eksempel klima- og naturkrisen, arbeidsledighet, rasisme, spekulasjonsøkonomi eller kjønn.
«Å lese er fundamentalt – med vekt på 'fun' (gøy)», skriver den amerikanske nobelprisvinneren Toni Morrison et sted. Så enkelt kan man også oppsummere bakgrunnen for at vi vil vie spalteplass til bøker som er aktuelle på grunn av hendelser i verden, og ikke fordi de står i en forlagskatalog. I Morgenbladet mener vi selvfølgelig at bøker er en usedvanlig viktig kilde til kunnskap, forståelse, empati, erkjennelse og kritikk. Vi mener også at det å lese og skrive om dem er fundamentalt gøy.
De fleste av oss leser fordi vi er nysgjerrige, har lyst til å bli oppslukt av noe annet, lære noe, overgi oss til noen andres blikk eller tanker på en måte som vi ikke kan gjøre i andre deler av hverdagen.
Alle bøker som er gode, er gode fordi de åpner tankene våre og gir oss nye språklige og kritiske perspektiver. Ofte er de også gode fordi de, noen ganger overraskende, taler direkte til oss og vår situasjon. Et nylig og opplagt eksempel er de hundretusenvis av leserne over hele verden som har gjenoppdaget Albert Camus' Pesten. Et annet og minst like oppløftende eksempel får vi ved å ta en kikk på amerikanske bestselgerlister akkurat nå. Kategorien for sakprosa i paperback har bøker om rasisme og svart eller hvit identitet på elleve av de tretten første plassene.
Og bakom bestselgerlisten synger James Baldwins bøker fra 1950- og 60-tallet som premissleverandør, referanse og mobiliserende leseopplevelse for så mange som har deltatt i bevegelsen mot strukturell rasisme i Vesten.
«Den som leser Carbon Ideologies på jakt etter løsninger på klimaproblemet, vil nå siste side mer skuffet enn fornøyd – og muligens også arg over forfatterens oppgitthet», skriver John Erik Riley om William T. Vollmanns storverk.
Det er en gjenkjennelig lesererfaring. Men boken som serverer oss løsningen på ditt eller datt – gjerne i fem punkter eller svar på undertittelspørsmål à la «How to End the Climate Crisis» – viser seg sjelden å være boken vi husker eller lærer noe av eller liker.
Som lesere er det overraskelsen vi leter etter. Disse overraskelsene, og gleden ved å lete etter dem, vil vi gjerne dele i ukene som kommer.