00:05 - 26. juni 2020

En følelse av ja

På sitt beste viser Olivia Laing at det å sette seg inn i andres liv kan være et radikalt frigjøringsprosjekt i seg selv.

«Skattede objekter: Joseph Cornell (1903–1972) likte ikke å selge boksene han laget. Han foretrakk å gi dem bort, helst til kvinner, skriver Olivia Laing.» Foto: The Chicago Art Institute / NTB scanpix

Hvordan har sommeren vært, egentlig? I september kommer en stor gruppe mennesker til å være overbevist om at det regnet hele tiden, mens andre bare husker badingen.

Et par uker etter at jeg leste kritikeren Olivia Laings samling Funny Weather, husket jeg den først og fremst som sympatisk, om enn kanskje litt lite overraskende. Men da jeg så gjennom postit-lappene jeg hadde limt inn på relevante steder, var tonen mye strengere: «Konvensjonelt», sto det på én lapp. «Selvopptatt», på en annen. På en tredje: «Klisjé og feil». Både bading og regn, altså.

Men folk kan jo ha noen nykker og svakheter, uten at vi slutter å like dem av den grunn. I likhet med fortelleren i den nesten vektløse debutromanen Crudo (2018), fremstår Laing i disse tekstene som en som blir invitert på alle de riktige festene. Likevel stiller hun seg konsekvent på lag med dem som ikke vil – eller kan – passe inn i flertallet.

Annonse