00:00 - 05. juni 2020

Det er først når den er borte, vi forstår hvor vellykket litteraturfestivalen på Lillehammer er, skriver Bernhard Ellefsen.

Først når den er borte, forstår vi hvor vellykket litteraturfestivalen på Lillehammer er, skriver Bernhard Ellefsen.

Litteratur i Banken: Stimlingen og menneskene er en essensiell del av festivalopplevelsen på Lillehammer. Foto: Tor Alver Moen / LKK

Jeg tror det må være drøye femten år siden jeg for første gang kløyv ned fra stigbrettet på Dovreekspressen og satte foten på perrongen på Lillehammer jernbanestasjon for å gå på litteraturfestival. Jeg var vel omtrent på alder med Dag Solstads gudbrandsdalstilflytter Fjord i Roman 1987 (altså med et ferskt artium), og som ham trakk jeg inn den tindrende vårluften der ved Gudbrandsdalens port og bega meg gjennom stasjonen da toget startet opp igjen på sin ferd nordover.

Når jeg tenker tilbake på det nå, innser jeg at jeg begynte å dra på Norsk litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene omtrent samtidig som jeg sluttet å bruke en uke hver sommer på å ligge i telt på et jorde utenfor den danske byen Roskilde. Overgangen lyder brå, men var det egentlig ikke. Å være på litteraturfestival har stort sett vært ensbetydende med lite søvn, lange samtaler, mange enheter og fri flyt av det kunstuttrykket jeg holder høyest. Enhetene er blitt noe færre med årene, særlig ettersom jeg har vært på Lillehammer i kraft av samme yrke som Fjord (altså avisskribent), men mengden søvn og samtale har holdt seg noenlunde konstant.

At 2020-utgaven av Norsk litteraturfestival ikke kunne la seg avholde på tradisjonelt vis, var åpenbart tidlig i våres. Koronautbruddets alvorlige konsekvenser var allerede da så tallrike at slike avlysninger knapt slo ut på noens bekymringsradar. Noe av det minst viktige denne våren er alt som ikke ble noe av. Når festivalen dessuten maktet å stable på bena et slags digitalt program, inkludert omfattende kveldssendinger på NRK (dessverre fra Marienlyst, så 1994-ånden kunne ikke hentes inn med tittelen «Vindu mot Lillehammer»), burde alt ha vært vel og i orden.

Annonse