00:00 - 19. juni 2020

Deichman i Bjørvika er blitt et fyrtårn av et folkebibliotek. Malurten i begeret er det byrådet som står for, skriver Bernhard Ellefsen.

Deichman i Bjørvika er blitt et fyrtårn av et folkebibliotek. Malurten i begeret er det byrådet som står for, skriver Bernhard Ellefsen.

Bøkenes hus: For oss som fikk vondt i hele kroppen av meldingen om at boksamlingen skulle halveres før den ble flyttet fra Hammersborg til Bjørvika, er det en lettelse å komme innenfor dørene. Her er det bøker. Mange bøker.

«Er du ikke allerede gift, så burde du gifte deg her oppe.» Det var en entusiastisk kulturbyråd som i en artikkel i Aftenposten for to år siden ga journalisten en omvisning på det som skulle bli Oslos nye hovedbibliotek. Rina Mariann Hansen viste journalisten det store, åpne området i femte etasje i bygget med den nydelige adressen Anne-Cath. Vestlys plass 1, som denne uken endelig åpner for publikum – ti eller tyve eller tretti år etter at det ble vedtatt, avhengig av hvor velvillig man velger å være i vurderingen av oslobyrådets bibliotekpolitiske handlekraft.

Hvis vi holder oss til det nye hovedbibliotekets nære historie, kan vi si at den begynner i 2009, med vedtaket om å legge det til Bjørvika og utlysningen av arkitektkonkurransen som Lund Hagem arkitekter og Atelier Oslo vant. I 2013 fattet bystyret endelig vedtaket om å igangsette bygging, planen var å kunne åpne i 2016. 3. februar 2017 ble grunnsteinen lagt ned, og det var med et nødskrik.

Etter flere år med budsjettsprekker og forsinkelser kom det nye Arbeiderparti-ledede byrådet med en sjokkmelding høsten 2015: de måtte vurdere om det var forsvarlig å gå videre med prosjektet. Etter nervepirrende uker og forhandlinger ble det klart: Huset skulle bygges, men Deichman måtte selv tjene inn noe av merkostnaden som hadde påløpt prosjektet.

Annonse