00:05 - 26. juni 2020

1001 granatsplinter

Colum McCanns Apeirogon er en eksplosjon av politisk og litterær kreativitet.

Israel-Palestina, status quo: 1. Bananpalmer ved Galilea. 2. En tiggers proteser ved inngangen Lions' Gate til gamlebyen i Jerusalem. Alle bildene er fra prosjektet «Kaldet - Landskab for myter». Illustrasjonsfoto: Sofie Amalie Klougart

Irske Colum McCanns Apeirogon vil bli stående som en av de viktigste romanene om den israelsk-palestinske konflikten. Det er ikke fordi den er spesielt inngående i sine beskrivelser av konfliktens mange sider, for det er den ikke, men den er en formmessig triumf, en eksplosjon av politisk og litterær kreativitet i sin bruk av fakta- og biografistoff. Tittelen henviser til en geometrisk form med uendelig mange sider, og forfatterens radikale sammenstilling av likt og ulikt, av historie, kunsthistorie, politikk, privatliv, våpenteknikk og ornitologi – organisert i kapitler som kommer så tett at man knapt rekker å trekke pusten mellom dem – gjør at romanen blir tittelen verdig: Apeirogon gir et mangefasettert bilde av konflikten og vinner nytt terreng for romankunsten.

Det er lett å anse situasjonen mellom arabere og jøder i Midtøsten som håpløs. Som den tidligere Midtøsten-korrespondenten Ethan Bronner skrev i New York Review of Books tidligere i år, er fredshåpet for mange israelere blitt erstattet av tilfredshet med status quo. Situasjonens fastlåsthet er å foretrekke som det minste av to onder: «better stuck than dead». I likhet med annet romanmesterverk om konflikten, En kvinne på flukt fra budskapet (2011) av israeleren David Grossman, fremhever Apeirogon den personlige fortellingen, og dialogen som kan komme ut av den, som avgjørende for i det minste å skape felles håp om en løsning.

Annonse