00:05 - 15. mai 2020

Litt sånn systemtro

Henrik Øxnevads debutroman foregår i spennet mellom seksuell utforskning, rus og velmenende voksne.

Ungdomstid: I Henrik Øxnevads debut møter vi 17 år gamle Erik som står midt i en livskrise, bestående av et trekantforhold, familieforpliktelser og forviklinger på flere fronter. Foto: Sindre Ellingsen / Samfoto / NTB scanpix

Jeg har lurt på hva det skyldes at så mange romandebutanter overlesser fortellingene sine med skildringer. Et mulig svar er at omfangsrike beskrivelser av mennesker, steder og situasjoner kan være en effektiv måte å skrive frem en sensitiv karakter på – et skjørt individ som ikke klarer å filtrere omgivelsene, men som i stedet tar inn alt rundt seg. Går man til etablerte forfattere som Hanne Ørstavik eller Vigdis Hjorth, finner man oftere det helt motsatte: i stedet for å forsøke å gape over en helhet, har de selvtillit nok til å nøye seg med minimalisme og med epiteter – korte, men megetsigende beskrivelser som gjør at leseren husker og forstår, som «den gifte mannen» i Hjorths Arv og miljø.

Krøllete gullmønster. Debutromanen til Henrik Øxnevad er omtrent like pratsom som tittelen (med sitt «sånn») antyder. Bokens hovedperson Erik beskriver omgivelsene i detalj, men dveler lite. Scooteren – den røde amerikanske, tilhører mormoren hans, og står parkert i garasjen utenfor huset hennes. Inne i huset lukter det tobakk: «Gulvet har falsk gummiparkett. Slitt langs kantene. Tapetet er rødt på nedre halvdel og grønt på andre, med et krøllete gullmønster som grense mellom fargene. Døra inn til kjøkkenet er av solid, lyst tre.» Sånn fortsetter det.

Kanskje skyldes det dagsformen, men når jeg leser En sånn rød amerikansk scooter plages jeg mindre av det nevnte debutantsyndromet enn jeg vanligvis gjør. Selv om det hagler av strengt tatt overflødige beskrivelser, selv om adjektivene står i kø og skaper trafikkork foran nærmest samtlige passasjer der selve handlingen finner sted, blir jeg likevel sjarmert av virvaret som omgir bokens jeg-person.

Annonse