00:05 - 15. mai 2020

Fikk Tysklands millenniumsgenerasjon akkurat sitt store romanportrett? Eller var det en epilog, spør Olaf Haagensen.

Fikk Tysklands millenniumsgenerasjon akkurat sitt store romanportrett? Eller var det en epilog, spør Olaf Haagensen.

En nåets roman: Leif Randts «Allegro Pastell» er en samtidsroman som så til de grader utspiller seg her og nå at den nærmer seg en sanntidsroman. Foto: Zuzanna Kaluzna

«Fra denne boken kan det utgå en ny ungdomsbevegelse.» Det skrev Die Zeits kritiker Ijoma Mangold nylig om Leif Randts roman Allegro Pastell. Han mener romanen er en av de viktigste bøkene i tysk samtidslitteratur de siste 25 årene, og konkluderer med at: «Ingen millennial vil fremover kunne skrive en roman uten å forholde seg til Allegro Pastell

Tyske kritikere ser i det store og hele ut til å være enige med Mangold i at man med denne romanen har fått en nær perfekt avstemt beskrivelse av the millennial condition, altså livsfølelsen og – utsynet til generasjonen som er født fra begynnelsen av 1980-tallet til midt på 1990-tallet. Å skrive nettopp the millennial condition i stedet for å finne et passende norsk uttrykk, er forresten helt i tråd med millenniumsgenerasjonens habitus, skal vi tro Randt. Men hva mer har romanen hans å fortelle oss?

Allegro Pastell er en kjærlighetshistorie, eller som det heter i forlagets innforståtte presentasjon: Germany’s next Lovestory. Romanens ene hovedperson, Tanja Arnheim, blir snart tretti, bor i Berlin og har hatt suksess med sin første roman. Dens andre hovedperson, Jerome Daimler, er i midten av 30-årene, jobber frilans som webdesigner og bor utenfor Frankfurt am Main. De to treffer hverandre på et arrangement for webserie-adaptasjonen av Tanjas bok, de ligger sammen og innleder et løst avstandsforhold.

Annonse