00:00 - 08. mai 2020

Enestående alminnelig

Ellen Kristvik har skrevet en knapp, klok og ekte bok om hvordan hun opplevde sin unge datters selvmord.

Takk: Ellen Kristvik har skrevet en storartet takkebok til datteren for alt hun etterlot seg. Foto: Tove K. Breistein / Samlaget

Den døden som skyldes alder eller sykdom, er naturgitt og fremkaller få, åpne protester. Gamle folk skal dø før eller siden – ikke noe å gjøre med det. Verre er det når døden kommer som en plutselig ulykke, og riktig ille er det når den trosser alle timeplaner. Verst er det når den døde har tatt sitt eget liv, fordi livet ble noe helt annet enn man hadde tenkt seg. Man kan være skuffet over andre eller over seg selv. Forskjellen er ikke alltid så stor. Men den frivillige døden i ung alder etterlater seg en serie med spørsmål som den sender videre til de ennå levende.

Ellen Kristvik har skrevet en knapp, klok og ekte bok om hvordan hun opplevde sin unge datters selvmord. Ekte er boken blitt fordi den ikke påtar seg flere forpliktelser enn den kan oppfylle – hvorfor måtte det skje, hvordan kunne det skje? Kunne det ha vært unngått? Notat ved avgrunnen gir ingen raske svar. Den er «ei mors forteljing» om en sprell levende datter som ville forandre verden. Men verden ville ikke forandres, og den tenksomme jenta knekte nakken på forsøket.

Bortenfor sakligheten. Et selvmord er selvsagt en katastrofe både for dem det gjelder og for alle som berøres. Bare i 2016 døde 614 mennesker i Norge for egen hånd. Likevel er hvert tilfelle enestående. Bak hver og en av de tørre, statistiske opplysninger ligger det en høyst individuell livshistorie. Ikke to av dem er like. Styrken i Ellen Kristviks bok skyldes evnen til gi det alminnelige dets enestående karakter tilbake. Det var hennes egen, eneste datter det dreide seg om.

Annonse