00:10 - 22. mai 2020

En kort historie om nesten ingenting

Det er hovedpersonens tanker og setninger som gjør Kjersti Rorgemoens nye bok verdt å lese. Selve handlingen er fort glemt.

Kan bære mer: Jeg ønsker så sterkt at Kjersti Rorgemoen skriver en større bok, en som tar med seg den sære følsomheten og stilistiske teften hennes. Her: forfatter Rorgemoen fotografert hjemme i Tokke, Vest-Telemark, desember 2015. Arkivfoto: Christian Belgaux

Etter tre utgivelser på elleve år begynner Kjersti Rorgemoens forfatterskap å nærme seg omfanget til en ikke veldig lang norsk roman. Likevel: På de drøyt 250 sidene hun til nå har utgitt, har hun lyktes i å spenne opp friske, komiske lerreter. Håpet og festen, som kom i 2015, var i det ytre en nokså alminnelig outsiderfortelling om en ganske ung kvinne med upraktisk mange studiepoeng i humanistiske fag, men leverte scener som var både morsomme og levende. Det er en langt sjeldnere kvalitet enn man skulle tro.

I årets fortelling, Eit praktisk menneske, har Rorgemoen sendt en ny sosialt tilbaketrukket og åpenbart intelligent kvinne ut i verden, eller rettere sagt inn i et norsk dalføre. Der har kvinnen kjøpt seg en forfallen husmannsplass langt fra folk og vil gjenskape livet hun tror har vært levd der før: «Eit rikt liv med enkle middel!»

Livet på landet. Liv Indrebø, Rorgemoens heltinne i denne romanen, har åpenbart sett alle de samme tv-programmene som jeg. Dokumentarer og serier som følger idealistiske mennesker med en hang til selvforsyning, bygningsvern og friluftsliv. For Liv blir altså tv-programmene mer enn eskapisme, hun setter idealene ut i handling.

Annonse